Undertrykking av tics

Del dette innlegget:
Wilhelm, ti år, kommer nesten hver dag fra skolen som en "ticcende bombe". I det øyeblikket kan kommer inn, begynner han å slå i veggen, tics viser seg i hele kroppen, han får raseriutbrudd og voldsomme hyl. På skolen ble ingen tics observert.
Gidske Kvilhaug
Barn og unge med Tourettes syndrom.

Eksemplet over kan være kilde til mange frustrasjoner for deg som har et barn med Tourettes syndrom.

Det kan iblant føles som om læreren til barnet ditt befinner seg «på en annen planet» når det kommer til observasjoner av tics.

I tillegg har du kanskje opplevd å ikke bli trodd hos fastlegen eller på BUP når du fortalte om alle ticsene barnet ditt har – samtidig som ungen ikke viser et eneste tic på legekontoret mens dere er der.

Tics kan undertrykkes

Hos de minste barna med TS ser man sjelden at ticsene undertrykkes. Ofte er de selv ikke engang klar over at de har tics.

Hos eldre barn, vanligvis fra 8-10 års alder, kan ticsene ofte undertrykkes i kortere perioder. Dette gjør at de på skolen kanskje klarer å «holde seg» mens de er i klasserommet sammen med alle medelevene sine. Noen barn med TS forteller at de kan holde ticsene tilbake, for så å unnskylde seg med at de må på do for å ha et sted hvor de kan «ticse fra seg» men ingen ser dem.

LES OGSÅ  Akkurat nå vil jeg bare dø! Hvorfor skjønner ikke mamma hva jeg sliter med?

Energikrevende å holde tilbake

Undertrykking av tics en hel skoletime er slitsomt for barnet. Det kan påvirke både konsentrasjon og overskudd i skolehverdagen.

Det er viktig å informere lærere og medelever om hva TS dreier seg om. Jeg har hørt mange historier om lærere som ikke forstår at tics er ufrivillige, og som derfor sier til barnet at det skal slutte med «ulydene» eller «sitte i ro».

Og lærerne klarer det!

Både foreldre og lærere kan få barn til å undertrykke ticsene sine, men dette er ikke en god løsning. All energien som kunne blitt brukt på å lære, blir da brukt til å undertrykke tics. En allerede utsatt konsentrasjonsevne faller, kroppen blir mer urolig og ungen har det ikke godt.

Undertrykking av tics føles ubehagelig. Ungen blir stresset, og ticsene vil uansett ikke bli borte, heller det motsatte.

Mange opplever at etter en periode med undertrykking av tics, kommer ticsene ut av dem kraftigere og mer omfattende enn de i utgangspunktet var, gjerne i serier med tics for å «kompensere» for de ticsfrie periodene.

På skolen

For noen så fungerer informasjon til medelevene fint. De opplever forståelse for både lyder og bevegelser, og de føler de kan «ticse fritt» i klasserommet uten at det blir påpekt av andre. Dette gjelder kanskje oftest for barn som har en tidlig debut av tics, og som «alltid har vært sånn» for medelevene sine.

LES OGSÅ  Tourettes syndrom: "My strangest tics" (Video)

Andre ganger føler barnet det ubehagelig å ticse i klasserommet, selv om medelevene er informert. Da må vi tenke på andre løsninger:

Eget grupperom eller annet disponiblet rom kan være gunstig for noen. Da kan de ved behov være alene i en kort periode og få utløp for ticsene som bygger seg opp.

For andre er klasseromsplasseringen tilrettelegging nok. Noen, kanskje helst de minste, liker å sitte helt fremst ved læreren. På den måten kan de få støtte fra læreren når ticsene tar overhånd, og de føler trygghet ved å ha læreren i nærheten.

Andre, kanskje spesielt de litt eldre barna, synes det er godt å sitte bakerst i klasserommet. Der har de oversikt over de andre i klassen, og de kan velge seg ut strategisk «smarte øyeblikk» for å slippe ut tics, mens øynene til medelevene er vendt fremover i klasserommet.

Her finnes ingen fasit, og vi må prøve oss frem til den beste løsningen i samarbeid med barnet.

Kamuflering

Noen personer med TS bruker strategier hvor de kamuflerer ticsene sine som «normale bevegelser».

For eksempel kan man erstatte tics hvor man må ta på gulvet med å late som om man plukker opp noe fra gulvet eller har mistet noe. Har man spytte-tics, kan man lære å ha et lommetørkle klart og spytte diskret i det.
Gidske Kvilhaug
Barn og unge med Tourettes syndrom
Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer