Persepsjon og persepsjonsvansker – hvordan oppfatter vi verden, og hva skjer når verden blir tolket annerledes?

Del dette innlegget:

Persepsjon [på latin: perceptio] er organisering og bearbeiding av sensorisk informasjon vi får fra omgivelsene våre.

Hvordan behandler hjernen inntrykk fra omgivelser, tanker og signaler fra kroppen? Persepsjonen er funksjonen eller evnen som har ansvaret for hvordan vi oppfatter og registrerer verden rundt oss og impulser fra kropp og hjerne.

xl logo

Hvis vi har vanskelig for å tolke disse signalene riktig, eller filtrere bort uviktig sanseinformasjon snakker vi om persepsjonsvansker.

* Dette innlegget er skrevet med foreldre, lærere og andre personer som lever med barn og voksne med utviklingsforstyrrelser som målgruppe. Forståelsesmodeller og ulike begreper er derfor i stor grad forenklet.

"Every act of perception, is to some degree an act of creation, and every act of memory is to some degree an act of imagination."
Oliver Sacks (1933 - 2015)
Lege, nevrolog, professor og forfatter

Fra fotoner til synsinntrykk

Synsinntrykkene dine starter med lysbølger som treffer retina bakerst i øyet ditt. De lysfølsomme cellene i retina omgjør deretter lyset til elektriske signaler, før det blir sendt videre til synssenteret i bakhodelappen i hjernen din. Synssenteret gjør en rask vurdering av hvilken informasjon som er viktig for deg, og deretter sendes denne informasjonen til oppmerksomheten din. Du ser, du oppfatter verden – visuelt.

Dette er den enkle forklaringen på synssansen. I virkeligheten er det en mer komplisert prosess. Blant annet går synsnervene («ledningene») som forbinder øynene dine med synssenteret i hjernen en omvei via følelsessenteret ditt (amygdala) før du får mulighet til å tolke synsinntrykket.

Avsporing: Hvis du vil lese om hvordan personer med en synshemming visuelt kan oppleve ansiktsuttrykk – på tross av at de ikke kan se noe, kan du lese mer om dette i denne artikkelen. Ganske spennende greier.

bilde av et øye

Sansene våre

Du har sikkert lært at vi har fem sanser: hørsel, syn, lukt, smak og berøring. I virkeligheten har vi mange flere sanser. Forskerne er ikke blitt helt enige om hvor mange sanser vi faktisk har, og vi oppdager stadig flere.

Det er ikke mange årene siden de norske hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser oppdaget noe vi med litt godvilje kan kalle stedsansen. Dette ble de tildelt nobelprisen i medisin for.

I tillegg har vi sanser som balansesansen, temperatursansen, kroppsstillingssansen, smertesansen og tidoppfattelsessansen. Alle disse funksjonene er med på å regulere kroppen, atferden og prosesser i nervesystemet.

(Er du spesiellt intressert kan du lese deg opp på blant annet taktilsansen, propriosepsjon og vestibulærsansen.)

Synssansen, som jeg allerede har snakket om, er lys som treffer øyet, som blir omgjort til elektrisitet, tolket av synssenteret og sendt til oppmerksomheten.

Hørselsansen gjør om lydbølger (bevegelsesenergi) som treffer trommehinnen til elektrisitet, og sender signalene til hørselssenteret, filtrerer informasjonen og leverer det mest nødvendige til oppmerksomheten.

Lukt, smak og berøring fungerer på samme måte. Eksterne stimuli blir gjort om til elektriske signaler før det filtreres og tolkes før det sendes til oppmerksomheten. Dette går lynkjapt!

Filtrering

Siden det er synssansen jeg startet innlegget med kan vi bruke denne sansen som eksempel når vi skal snakke mer om sansene våre og hvordan de fungerer.

Øynene dine gir deg visuell informasjon om omgivelsene rundt deg, men de fanger opp mye mer informasjon enn hva oppmerksomheten din mottar. All informasjonen du blir oppmerksom på er blitt filtrert, sortert og utvalgt for deg av synssenteret i hjernen din.

Dette gjør hjernen din for at du ikke skal bli overveldet av informasjon, og kollapse av en mental overbelastning.

Hjernen din sorterer ut det den tror det er viktig for deg å vite – resten blir forkastet som overflødige signaler. Din virkelighet blir påvirket av prosesser du ikke har kontroll over.

Hjernen din vil spare tid og krefter. Ikke mange organer som er like opptatt av forenklinger og prioriteringer enn hjernen.

Hjernens største oppgave er å flytte informasjon.

Ytre og indre påvirkninger

Det er flere faktorer som påvirker hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Er du en person som ser på glasset som halvfullt vil du kanskje kjenne solen som varmer mot ansiktet en herlig vårdag, mens en person som ser på glasset som halvtomt vil være kald fordi lårene befinner seg i skyggen.

Jeg vil dele tolkningsprosessen som gjøres av hjernen inn i tre dimensjoner:

  1. Rådata – stimuli
  2. Oppmerksomhet og forventning
  3. Tidligere erfaringer

Første dimensjon er informasjonen vi får fra omgivelsene, enten det er synsinntrykk, lyder, lukter, smaker eller en berøring. Dette er den konkrete informasjonen som skal tolkes. Rådata.

Den andre dimensjonen er den prosessen som er påvirket av oppmerksomheten og forventningen om informasjonen.

Om kjæresten din stryker deg over kinnet for å vise at hen er glad i deg, vil du nok kjenne på glede og kjærlighet.

Om du derimot står ved bardisken og venter på ølen din en sen lørdagskveld, og du kjenner et like lett stryk over kinnet fra en ubarbert, overvektig mann med vodkaånde, er jeg ikke like sikker på om glede og kjærlighet er de første følelsene som vil overta oppmerksomheten din. Det lette stryket over kinnet vil plutselig føles som et overgrep mot ansiktet ditt.

Fanta Exotic

Barna mine synes Fanta Exotic er en helt fantastisk brus å drikke på lørdager. De vet jo ikke at pappsen deres var midt i ungdomstiden når denne brusen kom på markedet. En brus som var perfekt som blandevann.

Hver eneste gang en av ungene mine åpner en sånn brus må jeg gå inn i et annet rom. Bare tanken på, og minnene om, de gangene jeg drakk en Fanta/vodka-blanding for mye, får hårene til å reise seg i nakken min. Hukommelsen min og forventningene mine påvirker persepsjonen min så mye at jeg får kroppslike reaksjoner på det.

Hvis jeg derimot sakte og forsiktig lusker meg tilbake inn i stuen, kan jeg klare det uten å utløse brekningsrefleksen. Jeg opplever adaptasjon fra nesen og luktsenteret i hjernen. Adaptasjon skal jeg snakke mer om lenger ned i innlegget.

Hvordan vi oppfatter verden rundt oss er altså veldig avhengig av settingen vi befinner oss i. Du kjente kanskje ikke engang at du var skrubbsulten før du passerte bakeriet hvor det alltid lukter nystekt, ferskt brød? Eller før jeg skapte lukten av nystekt brød i oppmerksomheten din?

Den tredje og siste dimensjonen av persepsjonen vil jeg kalle erfaringsfilteret:

illustrasjon av ultralydundersøkelse

Jeg husker godt første gangen jeg var med på ultralyd-undersøkelse før vårt første barn ble født. Vi var på sykehuset i Tønsberg rundt 18. uke av svangerskapet. Jordmoren gransket det kommende barnet med falkeblikk.

«En helt perfekt og nydelig unge,» sa hun og snudde monitoren mot oss så vi kunne se han.

Jeg kan her påpeke at erfaring hadde veldig mye å si for persepsjonen. Der jordmoren så kroppsdeler, hjerteslag og morkake, så jeg en Rorschach-test!

Jordmoren hadde helt andre erfaringer og forutsetninger for å lese bildet på monitoren.

Synsinntrykket hennes var påvirket av erfaringen og kunnskapene hun hadde.

eksempel på rorschach-test
Rorschack-test

Så langt har du lest:

  • Persepsjon er hvordan hjernen tolker og filtrerer sansesignalene den mottar
  • Vi har mange flere enn fem sanser
  • Hjernen sorterer vekk unyttig informasjon
  • Persepsjonen endres med forventninger og erfaring
  • Fanta Exotic fungerer bare som blandevann i en begrenset periode

Adaptasjon

Adaptasjon betyr tilpasning og tilvenning.

Det er denne funksjonen som gjør at du etter litt tid på gjenvinningsanlegget slutter å bry deg om den gjennomtrengende lukten av søppel. Det er denne funksjonen som gjør at du ikke legger merke til klokken på kjøkkenveggen som tikker ustanselig, og det er adaptasjon som gjør at hjernen ikke blir utmattet.

LES OGSÅ  11. August: Autisme kommer til NetFlix

Har du opplevd stillheten som oppstår under et strømbrudd? Jeg har ved flere anledninger (ja, når man bor litt landlig, så hender det titt og ofte man opplever strømbrudd) kjent på stillheten som fyller rommet når strømmen blir borte.

Selv om jeg egentlig ikke opplevde rommet som støyende da strømmen gjorde som den skulle, nemlig… være strøm..?

Jeg merket ikke susingen fra tv-boksen, duringen fra kjøleskapet, klakkingen fra panelovnene eller summingen fra lysrøret over kjøkkenbenken. Alle disse lydene er jeg så tilvent til at de er ikke-eksisterende i min hverdag.

Frem til strømmen blir borte.

Da blir det jo helt sinnsykt stille. Jeg skriver sinnsykt stille, for det er jo nesten til å bli gal av. En stillhet så stille og uvant at det nesten kan bli ubehagelig.

Det er uvant for hjernen vår, og alt som er uvant legger vi merke til.

 

Hjernen tilpasser seg omgivelsene

Alle sanseorganene våre kan tilpasse seg intensiteten av intrykk og stimuli de blir utsatt for.

Her sitter tilpasningen i selve sansecellene som gjør om inntrykk til elektrisitet, i kombinasjon med hjernens inntrykksfilter. Cellene som mottar inntrykk blir rett og slett utslitt når de mottar konstant påvirkning, og sender etterhvert færre og færre signaler til hjernen. Samtidig skjønner hjernen at det dreier seg om et vedvarende inntrykk, og slutter å plage deg med disse inntrykkene i bevisstheten din.

Det er derfor vi ikke kan kjenne at klærne knir mot huden eller at lyset på wifi-boksen din blinker ustanselig når du ser på NetFlix.

Uten denne funksjonen hadde hjernen druknet i beskjeder og informasjonsarbeid. Du hadde blitt utslitt.

Sansene i kombinasjon viser deg verden

Man kan ikke oppleve verden gjennom sansene hver for seg. Alt vi opplever oppleves på ulike måter fordi sansene våre påvirker hverandre.

Jeg er såpass nevrotisk at jeg ikke kan se på skrekkfilm alene. For mye inntrykk rett og slett. Hadde jeg derimot sett på skrekkfilm uten lyd hadde jeg nok klart meg mye bedre. Bildet uten den intense musikken og de plutselige lydene hadde fjernet en stor del av opplevelsen. Overkommelig – selv når det er mørkt ute.

I et eksperiment fikk to grupper skolebarn to helt smakslike geléer; den eneste forskjellen var at den ene var rød og den andre gul. Gjennomgående syntes barna at den gule var surest og den røde søtest - kun basert på synsintrykket. Vi ser altså at smaksopplevelsen hjernen gir deg, ikke er en objektiv fortelling om smak, men farget av lukt, munnfølelse, hørsel og syn.
cover fra hjernen er stjernen av kaja nordengen
Kaja Nordengen
Hjernen er stjernen, Kagge forlag, 2016

Som du ser av sitatet ovenfor fra Kaja Nordengens fantastiske bok Hjernen er stjernen, er det mange ting som spiller inn på hvordan vi opplever verden.

(HER kan du lese mer om boken Hjernen er stjernen)

Vi ser ikke ting slik de er. Vi ser ting slik vi er.

illustrasjon av ulik persepsjon

Nå har du lest at:

  • Adaptasjon betyr at vi tilvenner oss omgivelsene
  • Det er våre ulike sanser i kombinasjon som gir oss et inntrykk av omverdenen
  • Sansene påvirker hverandre

Både barn og voksne med nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser kan oppleve persepsjonsvansker. Selv om dette ikke er et beskrevet kjernesymptom i diagnosekriteriene hverken for ADHD, autismespekterforstyrrelser (ASF) eller Tourettes syndrom (TS), er dette ofte en utfordrende del av tilstanden.

Jeg vil sette persepsjonsvansker i sammenheng med begrepet sensorisk hypersensitivitet. Persepsjon er da en funksjon, mens sensorisk hypersensitivitet er en konsekvens av at funksjonen ikke fungerer optimalt.

Jeg kommer tilbake til sensorisk hypersensitivitet.

ADHD: Attention Deficit / Hyperactivity Disorder (Hyperkinetisk forstyrrelse)

TS: Tourettes syndrom

OCD: Obsessive-Compulsive Disorder (Tvangslidelse)

ASF: Autismespekterforstyrrelse

Belastninger og utfordringer

Persepsjonsvansker hos barn og voksne med ADHD, ASF og TS kan føre til ekstra belastninger både for den som er rammet, og for de pårørende rundt.

Vanskeligheter med å filtrere ut inntrykk og problemer med å sette inntrykkene i sammenheng (syntese) kan blant annet føre til utfordringer som forvirring, engstelse, hodepine, aggresjon.

Sensorisk hypersensitivitet

Sensorisk hypersensitivitet er et kjent barn med mange navn.

Overfølsomhet for sanseinntrykk er et begrep som brukes, blant annet, i boken Barn og unge med Tourettes syndrom, og som jeg synes er veldig beskrivende.

I tillegg brukes ofte begreper som hypersensorisk dysfunksjon og det korte og enkle høysensitiv.

To merknader:

  1. Boken Barn og unge med Tourettes syndrom er skrevet av Gidske Kvilhaug. Utgitt av Kommuneforlaget i 2011.
  2. Begrepet høysensitiv er de siste årene blitt kraftig vannet ut av alternativbevegelsen, og jeg trives ikke lenger med dette begrepet når det er snakk om persepsjon og sensitivitet.

Når lyder gjør vondt

Mange barn med utviklingsforstyrrelser viser en sensorisk «varhet» som fører til utfordringer i hverdagen for mange familier. De kan beskrive sensoriske opplevelser som er så overveldende og ubehagelige at det gjør fysisk vondt å stå i ulike situasjoner. En lukt kan føre til hodepine. En spesiell lyd kan få frem en følelse av at hjernen nesten er på vei til å bryte seg ut av hodeskallen. En spesifikk farge kan få magesekken fullstendig ut av balanse.

Prøv selv

Hvis du ikke tror på meg når jeg sier at lyder kan gjøre vondt har jeg en oppgave jeg vil du skal prøve:

  1. Gå ut på kjøkkenet ditt
  2. Finn frem en middagstallerken av porselen
  3. Finn frem en gaffel – helst biffbestikk
  4. Press gaffelen hardt mot tallerkenen
  5. Dra gaffelen sakte mot deg mens du fortsetter å presse den ned mot tallerkenen
  6. Grøss på ryggen

Viktig å forstå

Jeg synes det er superviktig at både foreldre og lærere forstår at dette er reelle plager som kan føre til utallige utfordringer.

Ikke bare blir det vanskelig å konsentrere seg når taklampa i klasserommet høres ut som et bombefly på vei inn for landing, men det er også så uendelig slitsomt.

Det kan påvirke humøret. Humøret kan påvirke persepsjonen.

Oppmerksomheten forsvinner fra regnestykket i boka.

Lampa i taket som durer.

Lampa i taket som durer!

LAMPA I TAKET SOM DURER!!!

HELE. JÆVLA. DAGEN!!!

.

Det kan fort oppstå onde og selvforsterkende spiraler av inntrykk, utmattelse og til slutt, en mental overbelastning som fører til en kollaps i både konsentrasjonsevner, motivasjon og tålmodighet.

Så mangler det bare at klassekameraten dulter borti deg i ryggen i det han tar på seg regnjakka på vei ut til friminutt. Er det rart det blir krig her i verden?

"Noen forskere mener denne sensitiviteten kan skyldes at "sanseinntrykk slipper for lett inn", eller at de ikke blir filtrert som hos andre."
Gidske Kvilhaug
Barn og unge med Tourettes syndrom, Kommuneforlaget, 2011

Du har nå lest at:

  • Barn og voksne med utviklingsforstyrrelser kan oppleve persepsjonsvansker.
  • Ulike sensoriske stimuli kan være veldig ubehagelig for noen.
  • Individer som er rammet trenger forståelse for vanskene.

Var dette nyttig informasjon? Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Husk å dele innlegget med andre som trenger mer kunnskap om tilstanden.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer