Om meg

Hva er kaihatsu.no?

Er det en blogg? Et nettmagasin? En diskusjon?

Kall det hva du vil. Kaihatsu.no er stedet hvor jeg legger ut innlegg om noen av tingene som interesserer meg. Mer spesifikt: barn og unges psykiske helse og utvikling.

Det er flere grunner til at jeg legger dette på nettet:

– Dette er en inntektskilde for å komme seg gjennom studier, slik at jeg etterhvert kan være den personen som kan kalle seg en «profesjonell hjelper». En person som har som yrke å hjelpe de barna og familiene som trenger det som mest.

– Noen ganger vil jeg dele etablerte fakta, noen ganger vil jeg komme med egne hypoteser om hvorfor ting er som de er, hvorfor barn gjør som de gjør, og kanskje hva vi kan gjøre for å hjelpe til.

– Andre ganger mener jeg noe bare fordi jeg har lyst. Fordi jeg er irritert, fasinert eller engasjert.

Jeg gjør dette for å lære mer, og for at du kanskje kan lære sammen med meg. Jeg vil utvikle min evne til å forstå, til å hjelpe, og til å lære bort. Og ikke minst; prøve å forstå hvorfor, hvordan, når og hvor…


Hva betyr kaihatsu?

Kaihatsu er et japansk ord som med litt godvilje kan oversettes til «å utvikle sitt talent eller sin kunnskap».

Jeg valgte dette ordet fordi det er unikt og ikke kan forveksles med andre nettsteder.


Hvem er jeg?

Jeg heter Steffen, jeg spiser taco på fredagene og jeg har iPhone. Man kommer kanskje ikke nærmere definisjonen «helt vanlig» enn dette.

Jeg er ung nok til å innimellom bli flau over foreldrene mine, men samtidig gammel nok til at mine egne barn kan bli like flaue over meg. Det vil si starten av 30-årene.

Jeg er ikke utdannet hjerneforsker eller pedagog (foreløpig), men har en del erfaring med barn som har ulike utviklingsforstyrrelser som ADHD, autisme og Tourettes syndrom.

Med disse utviklingsforstyrrelsene følger det ofte andre vansker. Tvangstanker, depresjoner, generelle- og spesifikke lærevansker, angst, atferdsvansker og utfordringer med søvn, mat, familieliv, utdanning og jobb.

Alle disse utfordringene vil jeg derfor lære mer om. Hvis du lærer noe nytt med meg, ser jeg på det som en bonus.

Jeg er bosatt i indre Vestfold, med to barn og stasjonsvogn.


Å lære noe nytt!

Om det er nevropsykologi, LEGO-design eller middelalderhistorie spiller ingen trille. Det er læringsprosessen jeg synes er spennende.

wikipedia står det om nerder:

«En nerd er en person med et spesielt interesseområde eller en sær hobby. Dette trenger ikke å være altoppslukende, men i mange tilfeller så blir det oppfattet som det. Det kan også bare være en overgjennomsnittslig kunnskap/interesse og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessig.»

Vel… pokker! Jeg er altså i følge denne definisjonen kanskje ikke en kunnskapsrik fyr, men heller en nerd. Og står det på wikipedia er det 100 prosent sant, sant?


Om å ta feil…

Jeg tar ofte feil! Jeg håper du også ofte tar feil – det er nemlig av feilene man lærer sier jungelordet. Jeg tror det å drite seg ut er en viktig del av det å skaffe seg kunnskap og erfaring.

Det hender (faktisk) jeg tar grundig feil! Skikkelige brølere hvor jeg har misforstått grunnleggende kunnskap som er fundamentet for videre påbygning.

Det er disse gangene jeg lærer mest.

Når man jeg innser at dét jeg har trodd på, dét jeg har godtatt for en sannhet uten svakheter, plutselig blir tilbakevist og påpekt som feilaktig – da husker jeg i ettertid hva jeg tok feil av. Og forhåpentligvis også hva som er den nye (midlertidige) sannheten.

Det er nemlig sånn med tilstander og utfordringer som har opphav i hodet: Det finnes ingen ubestridt sannhet. Det vi vet i dag er ingen absolutt fasit.

Vi har derimot godt aksepterte teorier. Teorier som fremstår fornuftige, troverdige, og som fungerer godt til sitt bruk. ihvertfall foreløpig. Hva fremtiden kommer opp med vet jeg ikke.

Derfor er du som leser hjertelig velkommen til å arrestere meg. Skriv en kommentar til det jeg har skrevet, send meg en e-post eller en melding – du velger selv.

Når vi finner et nytt svar, en ny løsning eller kommer opp med en ny, god idé, formidler jeg det videre. Enten ved å skrive et nytt innlegg, eller ved å endre på innlegget som inneholder feil eller mangler.

Du inviteres herved til å pirke på språket mitt, gå kildene mine etter i sømmene og å kjefte meg huden full hvis jeg har vært fordomsfull eller stigmatiserende.

Det er når man blander kunnskap fra flere steder, blir tvunget til å endre perspektiver, eller når man en ekstra gang må tenke over egne meninger, det virkelig begynner å skje ting.


Kunnskap er nyttig

Kunnskap er makt i møte med lærere, leger, saksbehandlere og andre både i skole- og helsetjenestene. Jeg har selv opplevd at man kommer mye lenger i kampen for sitt barn når man kan argumentere godt for seg og sitt barns behov.

Derfor vil jeg gjerne dele av den informasjonen jeg kommer over. Jeg vil gi deg muligheten til å kjempe for deg og ditt barn – med nebb og klør! Hvis du føler deg litt fugl.


Kunnskapsgrunnlaget mitt

Jeg liker å tro at jeg i dag kan mer enn en gjennomsnittlig fastlege når det er snakk om nevroutviklingsforstyrrelser.

For all del – det finnes mange eksepsjonelt flinke fastleger. De kan ofte mer enn de fleste om fotsopp, streptokokker og helseangst. Om det er så fryktelig mange av de som har gjort et dypdykk i nevroutviklingsforstyrrelsenes verden er jeg usikker på.

Jeg har deltatt på en mengde kurs, konferanser og seminarer. Jeg er stadig i kontakt med barn, ungdom og voksne som strever med utfordringer som kan relateres til utviklingsforstyrrelser, og jeg har en god porsjon erfaring sett fra et bruker- og pårørendeperspektiv. Arbeid for interesseorganisasjoner har også satt meg i kontakt med pasienter, pårørende og fagpersoner som kan masse om tilstandene.

 


Fagperson vs. erfaren amatør

Fagpersoner skriver nok ofte for komplisert for «vanlige folk». Det er nok flere grunner til dette.

For det første sirkulerer det mye prestisje og ære i fagmiljøene. Det er nok mange fagpersoner som kunne blitt kanonflinke kunnskapsformidlere – hadde de bare ikke vært livredde for å bli sett ned på av kollegene dersom de senket språket ned til et «allment nivå».

Her vil jeg legge til at det finnes unntak. Det finnes fagfolk som er helt fantastiske til å ordlegge seg på en måte som er folkelig og lettlest.

For det andre gjør det noe med språket ditt når du omgir deg med yrkestypiske kolleger i hverdagen. Har du ikke behov for å forklare ordene du bruker i det daglige, mister du kanskje litt av perspektivet du hadde som student eller «fersking». Det er selvfølgelig helt naturlig å bruke språket på en effektiv og nøyaktig måte når du har mulighet, selv om det for folk utenfor yrkesgruppen din kan fremstå som litt «gresk» til tider.

For det tredje er det mye av kunnskapen som ikke er målbar når det gjelder psykologi. Mye av kunnskapen fagmiljøene har, kommer fra klinisk empirie – altså: erfaringer som er gjort på klinikken. Kunnskap som ikke alltid er overførbar til en gruppe pasienter, da alle disse pasientene er unike individer. Det finnes ikke noen «one size fits all»-løsning. Derfor kan fagpersonene heller ikke skrive noen «bruksanvisning» for en hel gruppe barn.


Åh! Et par ting til:

Jeg mener at vaksiner er nyttig og positivt for befolkningen, at det ikke finnes vanskelige barn, og at ingen personer er gode eller onde.

  • Barn er aldri vanskelige, men barn kan ha det vanskelig
  • Personer er ikke gode eller onde, men personer kan gjøre gode eller onde handlinger.
  • Vaksiner fører ikke til autisme. Punktum.

Mener du noe annet håper jeg du blir omringet av frittgående kjøttetende planter, at internettdekningen din faller ut flere ganger i løpet av dagen, og at du må dusje i kaldt vann!

🙂


Hvis du fortsatt lurer på ordet kaihatsu:

Dette er mitt forsøk på å «utvikle mitt talent eller min evne» til å forstå, hjelpe og tilrettelegge for barn som har det tøft. Og det synes jeg du skal gjøre også.

 

– Steffen –

 


I media:

NRK P1: Den europeiske Tourettesdagen