Til foreldre: Hvordan forstå tvangstankene til barnet ditt?

Del dette innlegget:


Jeg vil hjelpe foreldre med å forstå OCD.

AV: Ellen White via Ellens OCD-blog.


Hei på deg. Du har kanskje kommet over dette innlegget via sønnen eller datteren din, eller er du kanskje selv en ung person som er på jakt etter en måte for å hjelpe foreldrene dine til å forstå? Eller kanskje du er  en forelder som ønsker å utvide din forståelse for OCD, og å hjelpe barnet ditt?

Faktaboks om ocd / tvangstankerHvis du er en av disse, håper jeg å kunne lære bort noe om denne ofte forvirrende, og dessverre stereotype verdenen, av OCD som rammer mange unge mennesker, og å belyse hva foreldre kan gjøre for å hjelpe sitt barn i kampen mot tvangslidelsen.

 

Nå er ikke jeg noen profesjonell på noen måte, jeg er bare en 16 år  gammel jente som har vokst opp med en alvorlig tvangslidelse, og som ønsker å gi så mye støtte som mulig til de rundt meg.

 

OCD kan være både skremmende og ødeleggende for de som lider av tilstanden. Ofte kan det bli ekstra stressende for barn og unge, på grunn av det ekstra presset som ligger i det å vokse opp og oppdage hvem man er som person.

Som foreldre kan det være veldig vanskelig å se barnet sitt være grepet av tvangstankene, og for en ung person kan det være veldig vanskelig å formidle tanker om eget sinn for å forklare hvordan tvangshandlingene tar over vårt daglige liv.

Dette gapet i forståelsen kan noen ganger føre til krangling og misforståelser mellom deg og barnet ditt, noe som kan utvikle seg til å føles som en endeløs negativ sirkel.

Da jeg var yngre var det var mange ting jeg skulle ønske jeg kunne forklare foreldrene mine, men den gangen klarte jeg det ikke.

Derfor har jeg nå prøvd å sette sammen en liste med tips til dere foreldre. Tips som forhåpentligvis vil gjøre kampen dere kjemper sammen med barnet deres mot tvangshandlingene mindre skremmende.

 

Tvangstankene er like (om ikke mer) plagsomme som de fysiske tvangshandlingene.

Det første du legger merke til er kanskje tvangshandlingene barnet ditt utfører. Tvangshandlinger kan ofte feilaktig bli sett på som den eneste vansken ved OCD, og det eneste som må bekjempes.

I virkeligheten er det tvangstankene som får barnet ditt til å utføre tvangshandlingene.

Tvangstanker kan kategoriseres som uønskede, vedvarende og ukontrollerbare tanker / frykt / bilder / tvil som opptar tankene ufrivillig.


Innlegget fortsetter under annonsen.



De kan føre til at barnet ditt føler mye ubehag på grunn av tankenes påtrengende og repeterende natur.

Les også:  OCD hos barn - tvangstanker og -handlinger

For å bekjempe angstfølelsen som oppstår kan barnet utføre fysiske eller mentale tvangshandlinger, som lindrer angsten – på kort sikt. Til slutt, selv om angsten blir midlertidig lindret, vil tankene komme tilbake – igjen og igjen, og igjen.

Innholdet i tvangstankene kan være hva som helst. OCD diskriminerer ikke når det kommer til hva hva den kan klinke til med.

Tvangstanker kan være en svært personlig og skremmende ting å åpne seg opp om. Barnet kan føle veldig mye skam rundt disse tankene. Det er en del av OCD-ens manipulerende natur, og kan føre til at barnet ikke forteller om tankene sine… som bringer meg til det neste punktet.

 

Skap trygge måter å snakke sammen på.

Som tidligere nevnt, kan tvangstanker være en veldig vanskelig og angstprovoserende del av OCD, som det er vanskelig å åpne seg opp om.

Noen ganger kan en samtale om disse tingene ansikt til ansikt være for tøft for barnet ditt å begi seg ut på. Derfor er det viktig at du lar barnet ditt kommunisere med deg på andre måter, og på en kanskje litt mindre direkte måte.

Kanskje kan barnet ditt skrive et brev til deg?

Dette kan være en fin måte for å få barnet til å føle seg mindre presset, men skaper kanskje en enkel, tilgjengelig og ikke-dømmende metode for å kunne kommunisere om det som er vanskelig, hvis barnet føler seg i stand til å åpne seg opp om det.

Jeg vil fokusere spesielt på ikke-dømmende. Det er så viktig at barnet vet at du ikke vil dømme barnet for noen av aspektene ved OCD-en, helt fra begynnelsen. Spesielt tvangstankene kan skape frykt for å bli dømt eller sett ned på, og kan være en av de viktigste årsakene til at de ikke vil snakke om tvangen sin med deg.

 

De vet det er irrasjonelt

Vi vet at våre tanker, vår frykt og våre tvangshandlinger er irrasjonelle, og det kan seriøst være en av de mest frustrerende aspektene av OCD.

Tenk å være fullt klar over at det å ta på siden av speilet faktisk ikke vil bety noe, men å være så forkrøplet av angst og frykt at du ikke klarer å tenke rasjonelt og stoppe.

De dødelige «hva om»-tankene bryter inn og tar over. Vi forstår det kan være vanskelig å forstå. Å forstå hvorfor vi ikke bare kan «stoppe», men det kan være like vanskelig når du blir sint og frustrert på oss for det.

Les også:  Gjesteinnlegg: Ville du valgt å aldri ha OCD?

Hvis du blir frustrert eller opprør over barnet ditt, så ikke skyld på deg selv. OCD påvirker ikke bare den som er rammet av tilstanden, men det rammer venner og familie også. Du vil nok føle mye press og frustrasjon mot deg selv, og det er lov.

Som ved alle andre situasjoner, hvis barnets OCD fører til en krangel, må du snakke med dem etterpå. Forklar din side av saken. Forståelse på begge sider bygger et sterkere lag.

 

Du kan ikke «fikse» ditt barns OCD

Som foreldre er det naturlig at du ønsker å beskytte barnet ditt mot så mye ubehag som mulig. Å se barnet sitt lide er noe av det verste man kan oppleve.

Alt du ønsker å gjøre er å ta bort frykten, fjerne usikkerheten og gjøre alt bra igjen. Dessverre kan du ikke fikse ditt barns OCD, selv om det ville vært fantastisk om du kunne.

Det er en lang prosess som tar tid. Dere vil møte nedturer og oppturer, men med riktig støtte og behandling er det mulig å gjøre stor fremgang på lag med tvangstankene. Det er så viktig å bare være der for barnet ditt, men det er også viktig at du forstår at du ikke kan fjerne OCD-en selv.

 

Foreldre / Barn / Behandler

Denne trekanten i behandlingen kan være vanskelig å manøvrere.

Som ung person selv, vet jeg at det kan være viktig å ha noen andre å snakke med enn foreldrene mine om hva jeg føler, men det er også viktig at du forstår at tre-veis kommunikasjon mellom foreldre, barn og behandleren er viktig.

Dere må gå frem slik at dere kan jobbe som et sammenhengende lag, slik at dere ikke presser barnet til å dele mer enn de ønsker å dele. Du må også huske at deler av behandlingen er barnets egen private, konfidensielle plass for å snakke om ting uten foreldrene.

 

En annen ting jeg føler er viktig å nevne er hvordan du kan føre deg om du oppdager at barnet ditt kan være mer åpen med behandleren sin enn med deg.

Min erfaring er at jeg var mer åpen mot behandleren min fordi jeg fryktet å bekymre foreldrene mine. Jeg ønsket ikke å påføre dem mer bekymringer og problemer enn de allerede hadde.

Jeg var også skamfull over mine egne tanker, så å ha en profesjonell å snakke med, og som forsto min tankegang var et viktig skritt for at jeg kunne åpne meg opp om utfordringene mine.

Les også:  Snart sommerferie! - 7 tips til en morsom og behagelig ferie uten kaos, konflikter og krangling

Hvis du opplever dette med barnet ditt betyr ikke det at du er en dårlig forelder. Barnet vil bare beskytte deg mot flere bekymringer, og dette er grunnen til at det viktig at du prøver å holde «trekantkommunikasjonen» mellom deg, barnet og behandleren åpen og konstruktiv. Dette vil hjelpe barnet ditt i behandlingsprosessen.

 

Marker fremgang (Selv de små skrittene!)

Kampen mot OCD kan være anstrengende, og kan ofte tilby hindere og motgang.

Det er viktig å markere fremgangen barnet ditt gjør uansett hvor liten fremgangen virker for deg. For en person med OCD kan de minste forbedringene være en stor prestasjon, så ikke overse det. Hvis du sørger for å ta deg tid til å markere de små tingene vil det gi dere styrke og motivasjon til å fortsette.

Lag en liste over ting du kan gjøre sammen med barnet ditt i disse øyeblikkene, selv om det bare er små ting som for eksempel å bestille pizza eller noe annet dere kan gjøre sammen.

Små øyeblikk av suksess er så viktig for personer med OCD, så det er viktig å få mest mulig ut av de små skrittene.

 


Innlegget fortsetter under annonsen.




Å være foreldre til et barn med en psykisk lidelse eller tilstand kan være vanskelig, men ting kan bli bedre. Det er viktig å ha tro og mot, selv når det virker som om barnet ikke kommer noen vei. Ting vil bli bedre.

Bilde av Ellen White
Innlegget er skrevet av Ellen White. Oversatt og tilrettelagt norske forhold av meg etter avtale.

Jeg håper virkelig dette var til hjelp for deg i en eller annen form. Legg gjerne igjen en kommentar.

Take care,

– Ellen –

 

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer