I Hjernen: Koffein

Del dette innlegget:

Om vi ser hele verden under ett, konsumerer mer enn 85 prosent av befolkningen koffein hver eneste dag. Hva er egentlig koffein, og hva gjør stoffet med hjernen?

Koffein finnes i an lang rekke planter, inkludert kaffe-, kakao-, te- og kolaplanter. De fleste av oss forbinder koffein med kaffe, men den første drikken som var koffeinholdig er te, og er blitt beskrevet i Kinesisk litteratur for nesten 5000 år siden. Kaffe ble først tatt i bruk for omtrent 1000 år siden.

I dag er kaffe en av de mest konsumerte drikkene i verden. USA er det landet i verden som konsumerer mest kaffe med Brasil hakk i hel.

Ser vi derimot på forbruket av kaffe per innbygger ser bildet annerledes ut.

Da skiller vi i nord-europa oss vesentlig fra resten av verden med Finland på topp, etterfulgt av Nederland som en god nummer to og deretter nordmennene (altså deg og meg) på den siste pallplassen.

For oss nordmenn er kaffe den mest populære sosiale drikken, og forbruket øker. I 2015 økte forbruket med 2 prosent.

Vi drikker kaffe hjemme med naboen, eller når venner kommer på besøk, som en del av morgenrutinen, eller som et tilskudd av energi. De fleste hjem har kaffetrakter, og trenden for «kjøpekaffe» fra kaffebarer o.l. er økende.

Hva skjer i hjernen?

De kjemiske prosessene i hjernen som blir påvirket av koffein skal jeg ikke gå dypt innpå i dette innlegget. De spesielt interesserte kan lese seg opp på adenosin på Wikipedia eller ringe en som har peiling på slikt.

LES OGSÅ  Nevroutypisk?

Kort sagt har det med påvirkning av mottakere av nevrotransmittere i synapser, metabolisme i hjernen osv. å gjøre.

Med litt «vanligere» ord kan vi si at koffein påvirker hjernen slik at du blant annet blir mer årvåken – eller mindre trøtt, om du vil.

Koffein er sentralstimulerende.

Hørt om CNS? Det står for Central Nervous System – Sentralnervesystemet. Eller på norsk: Hjernen. Sentralstimulerende stoffer er altså stoffer som påvirker hjernen.

Siden koffein er sentralstimulerende påvirker det en rekke funksjoner som humør, våkenhet, følelsen av velvære, konsentrasjon og søvnbehov.

Eller, at koffein påvirker søvnbehovet er en sannhet med modifikasjoner: Vi får ikke et mindre behov for søvn ved inntak av koffein – vi reduserer evnen til å «kjenne» søvnbehovet.

Noen fysiske egenskaper blir også påvirket av koffein. Vi blir mer fysisk utholdende ved inntak, og stoffet er av den grunn ansett som doping i idretten.

Virkninger / bivirkninger

Hadde alle disse egenskapene kommet uten bieffekter hadde kanskje koffein vært et fiffig stoff for bedring av fysisk og psykisk utholdenhet, men den gang ei. Koffein fører også med seg noen negative effekter.

Koffein er ikke like skadelig som arsenikk eller sigaretter, men ekstreme inntak kan fortsatt være en «no go». (Hva er ekstreme inntak? Vel, 5 – 10 g koffein kan være dødelig – tilsvarer 6 – 8 liter kaffe, noe de færreste av oss klarer å konsumere på en dag.)

Hos noen personer som drikker en liter kaffe (eller mer) daglig kan symptomer på noe som kalles koffeinisme oppstå. Koffeinisme kan føre til angst, søvnløshet, «kort lunte», anoreksi og lav feber.

LES OGSÅ  Høysensitive barn

Så, hvis du er litt ivrig med kaffekanna: Now you know…

Hos personer som lider av angstlidelser kan koffein føre til en forverring av symptomene. Det anbefales derfor at personer som lider av angstlidelser, og da spesielt generalisert angst og panikkangst holder seg unna koffein – i det minste holder inntaket til et minimum. Koffein kan også øke symptomene ved ulike hjertetilstander.

Toleranse

Blir kroppen vant til koffein? Ja, i aller høyeste grad. Etter bare noen få dager blir kroppen avhengig.

Det er denne avhengigheten som gir abstinenssymptomer som hodepine, angst og influensaliknende symptomer om man «bråstopper» inntaket.

Allerede etter 12 timer kan man kjenne abstinensen komme snikende, og det er relativt vanlig at daglige kaffedrikkere «bare må ha» dosen sin for å unngå hodepine og den generelle uvelle følelsen.

Abstinensplagene kan vedvare så lenge som en uke.

Avhengighet for koffein kan ikke puttes i samme kurv som avhengighetsproblemer ved alkohol- eller narkotikamisbruk.

Selv om kaffe, kola og te kan være svært avhengighetsskapende må vi veie konsekvensene av inntak helt annerledes. Derfor er heller ikke koffein ansett som et folkehelseproblem. «Alt med måte» vil være en fin måte å avslutte dette avsnittet på.

Så, bør du kutte ut morgenkaffen?

Vel, alle saker har flere sider. Selv om koffein er ansett for å være et vanedannende stoff med flere negative virkninger er det også antatt at koffein kan ha flere positive virkninger.

De tidligere nevnte forbedringene i årvåkenhet og konsentrasjon må vi vel kalle positive virkninger. I tillegg er inntak av koffein assosiert med en reduksjon av depressive symptomer og en lavere risiko for selvmord.

LES OGSÅ  Derfor elsker jeg å undervise barn med ADHD

Det er til og med foreslått å bruke koffein til behandling av ulike skader og nevrodegerative tilstander (nevrodegenerativ – et fancy ord for tilstander som er skadelige for (sentral-) nervesystemet). Hjernen, igjen!

De ulike skadene inkluderer skader som er oppstått etter rygg- og nakkeskader og hjerneslag, og de nevrodegenerative tilstandene som er nevnt er Parkinsons- og Alzeimers sykdom.

I dag brukes koffein i behandling av for tidlig fødte barn.

Det er også gjort forsøk hvor man har brukt koffein som smertestillende, men resultatene viser ikke tydelige tegn på smertelindring av noen betydelig grad. Hold deg heller til utprøvde smertestillende som vi vet virker.

Koffein har også en rekke andre virkninger som ikke er omtalt i dette innlegget.

Det er de høye dosene som er ansett som skadelige. Et normalt og nøkternt inntak er det inntaket som er sett på som delvis helsebringende (Omtrent 2 – 3 kopper daglig).

Husk også på at ved å blande ulike sentralstimulerende stoffer kan virkningene være uforutsigbare. Noe å ha i bakhodet ved samtidig høyt inntak av koffein og medisinbruk.

Var dette nyttig informasjon? Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Husk å dele innlegget med andre som trenger mer kunnskap om tilstanden.

Farmakologiske effekter av koffein, Tidsskrift for den norske legeforening
Koffein, Wikipedia
Nurturing the brain, Brainblogger

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer