Høysensitive barn

Del dette innlegget:

Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet!

Jeg irriterer meg ofte over folk som prøver å tjene seg rike på foreldre som har barn med utfordringer. Det er kynisk og egoistisk.

Jeg kunne kommet med mange eksempler; griske personligheter som har en finurlig evne til å komme seg opp og frem i media for å promotere sine egne produkter eller foredrag. Ofte dreier det seg om kostholdskurs, selvhjelpskurs eller informasjonskvelder på ulike samfunnshus og bibliotek rundt om i landet. Gjerne har de med en bok de prøver å selge.

I dag skal jeg se på noe som her høyaktuelt, både i tabloidaviser og blant foreldre og lærere: Høysensitivitet.

Er barnet ditt høysensitivt? Er du høysensitiv? Hva betyr egentlig høysensitivitet?

Høysensitive barn

Høysensitive barn, hvem er de egentlig?

Jeg har møtt barn som er sjenerte. Jeg var selv sjenert som barn. Jeg har møtt barn med lavt selvbilde, barn som fort blir overveldet av både emosjonelle og sensoriske inntrykk. Jeg har møtt barn som tenker på andre måter enn meg selv. Hvem har ikke det?

Jeg har møtt barn med flere av disse trekkene, med de er da ikke høysensitive – de er barn! Uferdige skapninger som leker, lærer og utforsker – og som i prosessen møter både medgang og motgang.

Jeg har aldri møtt et barn som er såkalt «høysensitivt«.

Sånn, da har jeg klaget til alle som mener noe annet enn meg – nå, over til hvorfor, og hva vi heller bør gjøre:

Hva er høysensitivitet?
«Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer.»
Fra hjemmesiden til Foreningen for høysensitive
hsperson.no

Sitatet over er hentet fra hjemmesiden til Foreningen for høysensitive. La meg partere definisjonen deres på høysensitivitet, og se på de ulike delene hver for seg.

Den starter slik:

«Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottakelig for ulike typer inntrykk.«

Ok, har må det ryddes opp litt; er ikke sensitiv, følsom og var synonymer for det samme? Kan man være følsom for inntrykk, men samtidig ikke være sensitiv for inntrykk?

For meg fremstår denne uttalelsen som rimelig diffus, noe som ofte viser seg å være måten Foreningen for høysensitive forklarer mange av karaktertrekkene de beskriver hos personer som er såkalt høysensitive.

Tilbake sitter jeg med følelsen av at dette er uttalelser som med viten og vilje er gjort kompliserte.

Å skape tillit ved å drysse begreper og fremmedord over de kan være en taktikk for å skape troverdighet. De satser kanskje på at folk skal tenke: «Dette så komplisert og gjennomtenkt ut, så da er det sikkert mye riktig her«…

 

Neste del av definisjonen til foreningen er som følger:

«Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere.«

Jeg er på ingen måte nevropsykolog, men her merker til og med jeg, som er «vanlig dødelig,» at det er noe som skurrer.

Ved å si at «nervesystemet er mer fintfølende» som foreningen gjør, påstår de at nervevevet er mer utsatt for stimuli. Jeg er usikker på hvordan jeg skal tolke dette, men en hypotese kan jo være at de mener at nervesystemet er mer utsatt for impulser fra nærliggende nerver. Er det fordi nervene (oops! her blir jeg litt teknisk) mangler myelin, og dermed har en dysfunksjon i signaloverføringen? Nærmer vi oss ikke MS-territorie nå?

LES OGSÅ  Å ha en mann med Tourettes syndrom har lært meg 7 ting...

Nervesystemet til oss mennesker er, mildt sagt, generelt ganske fintfølende. Jeg kan ikke sånn på stående fot komme på et eneste nettverk, maskineri eller noenting annet, hverken menneskeskapt eller naturlig, som er mer fintfølende enn nervesystemet til oss mennesker.

At noen personer er mer følsomme enn andre er åpenbart sant. Noen gråter av «småting». Forfatteren Jojo Moyes har uttalt at hun kan begynne å gråte av reklameplakater, spesielt hvis det er bilder av dyr på de. Hun beskriver derimot ikke seg selv som høysensitiv. Hun beskriver seg selv som svært empatisk. Jeg er enig med henne.

Motpolene til de som er lettrørte blir beskrivet som «stenansikt». Sannsynligvis personer med mindre utviklede empatiske evner, eller personer med «pokeransikt» som viser lite følelser.

La meg se på siste del av denne merkelige forklaringen til «høysensitivgjengen»:

«(..) inntrykkene bearbeides dypere.«

Her vet jeg ikke hvordan jeg skal begynne engang.

Dypere? Virkelig?

Her strever jeg med et definisjonsproblem, for hva er «dypere»?

Snakker vi om at nervesignalene bearbeides nypere på et cellulært nivå? Har hjernecellene til såkalt høysensitive personer et ekstra indre lag som vi andre ikke er begavet med? Har de andre strukturer dypere i hjernen som behandler inntrykk, som vi andre ikke utviklet i løpet av svangerskap eller oppvekst?

Hjernen er komplisert. Skikkelig! Vi vet mye om hjernen i dag, men det er også ekstremt mye vi ikke vet. Og slik kommer det nok til å være en stund fremover.

Samtidig; noen ting vet vi med ganske stor sikkerhet: Hjernen til oss mennesker behandler inntrykk og stimuli ved hjelp av flere steder i hjernen.

De fremre delene av hjernen har ansvar for logikk, innlæring, planlegging og andre, evolusjonsmessig sett, relativt kompliserte og nylig utviklede kognitive funksjoner. Sidene av hjernen, områdene som ligger bak tinningene, behandler blant annet språk, bakhodet behandler synsinntrykk, og de dypere områdene av hjernen tar seg av instinkter, følelser og automatiske prosesser. Alle disse områdene, ja faktisk hele hjernen er med på å bearbeide inntrykk og stimuli – i skjønn harmoni og ved samarbeid.

(Dette kan du lese mer om i innlegget om hjernen.)

Så, derfor spør jeg dere, kjære Foreningen for høysensitive: Hvor er disse områdene som ligger dypere enn f.eks amygdala, som er ansvarlig for å bearbeide følelser? Dere er hjertelig velkommen til å forklare for meg hvor disse områdene ligger. Sannsynligvis vanker det en nobelpris i medisin til dere også, om dere har oppdaget et hittil uoppdaget område av hjernen som brukes til bearbeiding av følelser.

Ja, jeg er litt ufin nå, men jeg synes det er enda mer ufint å bedrive kvakksalveri, villeding og å skade barn og voksne ved å lede de bort fra skikkelig profesjonell behandling de gangene de trenger det, og erstatte behandlingen med selvhjelpsbøker og ubeviste hypoteser som alle stammer fra én enkelt psykolog fra USA, som for ordens skyld ikke er spesielt anerkjent for sitt arbeide.

Samtaler med de døde

Personer som er påstått høysensitive snakker ut i intervjuer om troen på alt mellom himmel og jord. Greit nok, det er ikke ulovlig å tro – selv om det er bedre å vite.

At skogen «snakker til de», at de kan kjenne andre personers smerte i sine egne knær, eller at de titt og ofte har uformelle samtaler med avdøde slektninger.

Personlig blir jeg helt svett på ryggen når jeg hører slike uttalelser. Alt jeg har lært om logikk og troverdighet vibrerer av frustrasjon når spirituelle og åndelige personer stikker seg frem i media med opplevelser hvor de har møtt mennesker fra fortiden eller hørt den uutholdelige smerten til en blomst fordi lufta er full av CO2. (høhø!)

LES OGSÅ  Hva jeg har lært som en ADHD-mor

Det er ikke veldig lenge siden den eksentriske x-prinsessa vår satt i beste sendetid på NRK og la ut om vrangforestillingene sine. Tilfeldigvis(!) sammenfalt hennes ferske spirituelle opplevelser med en boklansering eller et nytt kurs på engleskolen – jeg husker ikke hvilken av de.

Hvem i all verden, med alle skruer godt strammet til, kan sitte på riksdekkende tv og fortelle om hvordan hun kjenner det i knærne når andre mennesker er emosjonelt «i ubalanse«? Jeg mistenker at det er noen helt andre som ikke er helt i balanse.

Tro kan flytte fjell

Hvorfor tror folk at de kan føle trærnes følelser? Hvorfor tror folk at de kan snakke med hester?

Jeg skal ikke påstå at alle som kjemper høysensitivitetens kamp har en litt avvikende virkelighetsoppfatning, men jeg lyver hvis jeg sier at jeg aldri har tenkt tanken. Og hva er det egentlig som får folk til å tro på sånt svada?

Er det et udekket behov for struktur i livet?

Mangler du orden i følelseslivet ditt, eller om du strever med ulike utfordringer, er det naturlig å lete etter en forklaring.

De første spørsmålene mange stiller seg hvis de blir syke eller får et barn som ikke er «som alle andre» er; Hva skyldes det? Hvorfor ble barnet mitt rammet? og Var det noe jeg gjorde feil?

Vi søker alltid etter svar. Vi vil vite. Vi vil fikse.

Når vi ikke kan vite, retter mange seg mot troen. Tro kan fort forveksles med fakta om du ønsker det mye nok. En passende forklaring kan fort bli til en overbevisning. En overbevisning som gjerne vil forsterke seg selv ved å bare se etter bekreftende tegn, høre på personer med samme mening og oppfatning som deg selv, eller oppleve erfaringer som kun støtter det du allerede tror på.

"Personer med religiøse overbevisninger, eller personer som trodde på paranormale og overnaturlige fenomener, klarte seg dårligere innen blant annet fysikk og vitenskapelig kunnskap. De tenkte intuitivt i stedet for rasjonelt, og hadde en tendens til å tilskrive livløse objekter – som steiner, biler, vannet eller vinden – en evne til å føle og tenke."
forskning.no

Forskning.no har publisert en artikkel som kan forklare hvorfor noen personer anser høysensitivitet som noe reelt.

Artikkelen sier noe om hvor fordummende et kollektivt syn kan være når personer som har tiltro til det alternative får komme sammen i grupper og bekrefte hverandres opplevelser, selv om opplevelsene gjerne er litt «der ute».

Enkeltindivider i denne gruppen kan nok være kloke og reflekterte personer, men ser man gruppen som helhet vil jeg personlig tro vi finner mange sauer som følger flokken.

Og bare så det er klart: Vaksiner fører heller ikke til autisme, jorden er ikke flat, og du kommer ikke til helvete ved å onanere!

 

Fagmiljøene vingler
"Når jeg møter barn, tenker jeg at det er et lite, men voksent menneske."
Bente Christensen Strand
Barnehagelærer, Ringerike kommune

Uttalelsen over er hentet fra et debattinnlegg skrevet av Bente Christensen Strand som er barnehagelærer, adjunkt, terapeut og jobber i spes.ped. teamet i Ringerike kommune.

Hvis det er slike forestillinger som er representative for spes.ped-teamet på Ringerike kommune tør jeg ikke tenke på hvordan barna med spesielle behov har det på Ringerike.

Barn har aldri vært, og kommer aldri til å bli, små versjoner av voksne mennesker!

Barn er sårbare, modige, nysgjerrige – og fullstendig annerledes enn voksne!

LES OGSÅ  Gjesteinnlegg: Ville du valgt å aldri ha OCD?

Dette er en uttalelse som beviser hvor farlig det kan være for barns utvikling, når alternativbevegelsen får fotfeste blant de som skal være fagpersonene rundt barna våre.

Heldigvis er det ikke alle fagpersoner som er like virkelighetsfjerne. Sannsynligvis et mindretall.

Konsekvenser for barn og unge

Høysensitivitet er i vinden om dagen. Artikler, kurs og bøker. Varer og opplevelser blir distrubuert og levert, fakturaer blir sendt – ofte til personer som er på desperat jakt etter en behandling eller en kur mot noe som er utfordrende i livene deres.

Hvem er det egentlig som tjener på dette høysensitiv-tullet, annet enn forelesere og forfattere?

Er barna tjent med å bli vurdert som høysensitive? Jeg tviler.

Noen barn har anlegg for å ta til seg sensoriske og emosjonelle inntrykk mer enn andre barn. Det er fordi barn er ulike.

Noen av barna som ikke klarer å filtrere vekk overflødige inntrykk har andre vansker som heller kan være en god forklaring.

Nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD eller Tourettes syndrom er gode eksempler på forstyrrelser som ofte fører til sensorisk og emosjonelt kaos.

Derfor er «høysensitiv-gjengen» helt krise for barna som er rammet.

Hvor mange barn med nevrobiologiske utfordringer blir avskrevet som såkalt «høysensitive» fordi en alternativ barnehagetante eller en hjernedød lærer ikke vet bedre? Hvor mange pedagoger forsinker utredning og behandling av barn som trenger det, fordi de overbeviser foreldrene om at høysensitivitet er et personlighetstrekk som mange av barna har?

"I en oppsummering av året 2016 på Utdanningsnytt meldes det at to artikler om «høysensitive barn» topper listen over de mest leste sakene i 2016. Det er flere grunner til at vi som arbeider med utdanning bør ha en solid dose kritisk refleksjon rundt fokuset på såkalte «høysensitive barn»."
Monica Melby-Lervåg
Fra debattinnlegg på utdanningsnytt.no

Monica Melby-Lervåg er professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. Hun har skrevet et debattinnlegg på utdanningsnytt.no hvor hun har delt sine tanker om såkalt «høysensitive barn.» Hun avslutter innlegget med «Det er nok av viktige utfordringer å ta tak i spesialpedagogisk og pedagogisk praksis, og som Utdanningsnytt.no også bør fokusere på. Såkalt «høysensitivitet» er ikke en av dem.«

Jeg kunne ikke vært mer enig.

"Homeopater selger deg sukkerpiller. Skjønnhetsfirmaer selger ruller med pigger som huller ut fjeset ditt. Kineseologer selger en prat med nervene dine."
Aftenposten

Alle barn er forskjellige, og noen har utfordringer som innebærer en sensorisk intoleranse – en overfølsomhet for sanseinntrykk.

Dette har jeg skrevet mer om i innlegget Persepsjon og persepsjonsvansker.

Og hvis du vil lese om hvorfor noen barn blir helt utslitt av hendelser eller dager som for mange andre virker som en helt vanlig hverdag, kan du gjøre dette i innlegget Utslitte barn.

En ting jeg har merket meg ved personer som kaller seg selv for høysensitive er at de ofte beskriver utfordringer som ofte forbindes med helt andre utfordringer; ofte utfordringer som er forenlig med angstlidelser (som kan behandles), høytfungerende autisme (som kan tilrettelegges for) eller andre nevrobiologiske tilstander. Mange hadde nok funnet mye god informasjon ved å lese om ADHD – hovedsakelig uoppmerksom type.

Er du såkalt høysensitiv, eller har et barn som er høysensitivt? Kanskje er det en annen grunn til utfordringene? Det finnes profesjonell hjelp å få.

– Steffen –

Var dette nyttig informasjon? Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Husk å dele innlegget med andre som trenger mer kunnskap om tilstanden.

* Foreningen for høysensitive har fått mulighet til å komme med motsvar til dette innlegget uten å besvare mine henvendelser.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer