Foreningen for Høysensitive: Dette må jo være tull!

Del dette innlegget:


Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet…

Jeg er en fyr som blir irritert av folk som prøver å tjene penger på andre personers utfordringer og nederlag. Vi er omgitt av sånne folk; griske kapitalister som lurer desperate mennesker til å investere i alle mulige slags lugubre produkter og tjenester. Slankepiller, kostholdskurs og selvhjelpsbøker.

I dag er det ett spesielt tema jeg vil angripe: Høysensitivitet.

Er barnet ditt høysensitivt? Er du høysensitiv? Vet du egentlig hva høysensitiv betyr?

På tide med en realitetssjekk?


 

Høysensitive barn

Høysensitive barn, hva er egentlig det? Jeg har aldri møtt et barn som er såkalt «høysensitivt».

Jeg har møtt barn som er sjenerte. Jeg var selv ganske sjenert når jeg var barn.

Jeg har møtt barn med lavt selvbilde.

Jeg har møtt barn som fort blir overveldet av både emosjonelle og sensoriske inntrykk.

Jeg har møtt barn som tenker på andre måter enn meg selv. Hvem har ikke det?

 

Jeg har møtt barn med flere av disse trekkene, med de er da ikke høysensitive – de er barn! Uferdige skapninger som leker, lærer og utforsker – og som i prosessen møter både medgang og motgang.

 


Innlegget fortsetter under annonsen.



Hva er høysensitivitet?

«Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer.» (hsperson.no)

 

Sitatet over er hentet fra hjemmesiden til Foreningen for høysensitive.

Jeg har ei høne å plukke med dem:

«Det å være høysensitiv vil si å være mer sensitiv, følsom, var og mottakelig for ulike typer inntrykk.«

Hva mener dere egentlig? Er ikke sensitiv, følsom og var det samme? Kan man være følsom for inntrykk, men samtidig ikke sensitiv for inntrykk??

Blir helt forvirra av slike setninger jeg, men det er også kanskje meningen? Å forvirre folk nok med uttrykk og påstander slik at de bare gir etter og overgir seg til uttalelsene. «Detta så komplisert ut, så da er det sikkert mye riktig her»…

 

«Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere.»

Et mer fintfølende nervesystem sier dere? For nervesystemet til oss «vanlige dødelige» er ikke fintfølende nok for dere det da eller? Vis meg et hvilket som helst maskineri som er mer fintfølende enn nervesystemet til mennesker, så skal du få premie av meg.

Les også:  «Får jeg en kos før dere drar?»

Og seriøst: «…inntrykkene bearbeides dypere.» Dypere? Virkelig?

Høysensitive personer bearbeider inntrykk i munnhulen de da eller?

Sist jeg sjekket så bearbeidet hjernen til alle mennesker inntrykk og stimuli ved hjelp av flere steder i hjernen.

De fremre delene har hovedansvaret for logikk, læring, planlegging og andre evolusjonsmessig sett relativt kompliserte og nylig oppståtte kognitive funksjoner. Sidene av hjernen behandler blant annet språk, bakhodet bearbeider synsintrykk og de dypere områdene av hjernen tar seg av instinkter, følelser og autonome prosesser. Alle disse områdene, ja faktisk hele hjernen! er med på å bearbeide inntrykk og stimuli – i skjønn harmoni og i samarbeid.

Aldri har jeg hørt om områder som ligger dypere i hjernen enn de sist nevnte områdene heller.

Det er mulig jeg er helt dust, men kan noen fra Foreningen for høysensitive vennligst forklare for meg, for jeg skjønner ikke hva dere mener…

 

Samtaler med døde slektninger

En annen ting jeg har merket meg ved personer som er påstått «høysensitive» som snakker ut i intervjuer og i artikler, er troen på alt mulig annet rart.

At skogen «snakker til dem», at de kan kjenne andres smerte i knærne, eller at de jevnlig har samtaler med avdøde slektninger.

 

 

Jeg blir helt svett i pannelappen av sånne uttalelser jeg altså. Logikk-modulen i hjernen min vibrerer av frustrasjon når jeg tenker på det.

Her har jeg et spørmål til eventuelle nevropsykologer som leser dette innlegget: Går det an å få kramper i frontal cortex?!? – for det føles litt sånn noen ganger når jeg leser om eventyrene til de påstått høysensitive…

Det er ikke veldig lenge siden den eksentriske x-prinsessa vår satt i beste sendetid på NRK og la ut om vrangforestillingene sine. Hvem i all verden med vettet i behold kan sitte på riksdekkende tv og fortelle om hvordan hun kjenner det i knærne når andre mennesker er emosjonelt «i ubalanse«? Vet ikke helt hvem som er mest i ubalanse jeg…

 

Uenighet i fagmiljøene

Når jeg møter barn, tenker jeg at det er et lite, men voksent menneske. (Utdanningsnytt.no)

Denne uttalelsen er hentet fra et debattinnlegg skrevet av Bente Christensen Strand som er barnehagelærer, adjunkt, terapeut og jobber i spes.ped. teamet i Ringerike kommune.

Hva i alle dager? Et lite, men voksent menneske!?!

Barn har da aldri vært, og kommer aldri til å bli, små versjoner av voksne mennesker!

Hvis det er slike forestillinger som er representative for spes.ped-teamet i Ringerike kommune så tør jeg ikke tenke på hvordan barna med spesielle behov i den kommunen har det.

Barn er sårbare, modige, undrende – og fullstendig annerledes enn voksne!

Les også:  Akkurat nå vil jeg bare dø! Hvorfor skjønner ikke mamma hva jeg sliter med?

Dette er en uttalelse som beviser hvor farlig det kan være for barns utvikling, når alternativbevegelsen får fotfeste blant de som skal være fagpersonene rundt barna våre.

Heldigvis er det ikke alle fagpersoner som er like virkelighetsfjerne. Sannsynligvis et mindretall.

 

Alternativt

Hvorfor tror folk at de kan føle trærnes følelser? Hvorfor tror folk at de kan snakke med hester?


Innlegget fortsetter under annonsen.



Jeg skal ikke påstå at alle som kjemper høysensitivitetens kamp har en litt avvikende virkelighetsoppfatning, men jeg lyver hvis jeg sier at jeg aldri har tenkt tanken. Og hva er det egentlig som får folk til å tro på sånt svada?

Er det et udekket behov for struktur i livet?

Mangler du orden i følelseslivet ditt, eller om du strever med ulike utfordringer, er det naturlig å lete etter en forklaring.

De første spørsmålene mange stiller seg hvis de blir syke eller får et barn som ikke er «som alle andre» er; Hva skyldes det? Hvorfor ble barnet mitt rammet? og Var det noe jeg gjorde feil?

Mennesket søker alltid etter svar. Vi vil vite. Vi vil fikse.

Når vi ikke kan vite, retter mange seg mot troen. Tro kan fort bli til fakta om du ønsker det mye nok. En passende forklaring kan fort bli til en overbevisning. En overbevisning som gjerne kan forsterke seg selv ved å bare se etter bekreftende tegn, høre på personer med samme mening og oppfatning, eller oppleve erfaringer som kun underbygger det du allerede tror på.

 

Personer med religiøse overbevisninger, eller personer som trodde på paranormale og overnaturlige fenomener, klarte seg dårligere innen blant annet fysikk og vitenskapelig kunnskap.

De tenkte intuitivt i stedet for rasjonelt, og hadde en tendens til å tilskrive livløse objekter – som steiner, biler, vannet eller vinden – en evne til å føle og tenke. (forskning.no)

 

Forskning.no publiserte en artikkel for noen dager siden som kan forklare litt av hvorfor personer som anser som høysensitivitet som noe reelt.

Artikkelen sier noe om hvor fordummende et kollektivt syn kan være for den alternative delen av befolkningen.

 

 

Enkeltindivider i denne gruppen kan nok være kloke og reflekterte personer, men ser man gruppen som helhet vil jeg tro vi finner sauer som følger flokken, og mange som ikke akkurat kvalifiserer til Mensa-medlemskap.

Spoiler-alert: Gud finnes ikke!

 

Får det konsekvenser for barna?

Høysensitivitet er i vinden om dagen. Artikler, kurs og bøker. Varer og opplevelser blir distrubuert og levert – fakturaer blir sendt.

 

 

Les også:  Gjesteinnlegg: Ville du valgt å aldri ha OCD?

Hvem er det egentlig som tjener på dette høysensitiv-tullet, annet enn forelesere og forfattere?

Er barna tjent med å bli vurdert som høysensitive? Jeg tviler.

 

Noen barn har anlegg for å ta til seg sensoriske og emosjonelle inntrykk mer enn andre barn. Det er fordi barn er ulike.

Noen av barna som ikke klarer å filtrere vekk overflødige inntrykk har andre vansker som heller kan være en god forklaring.

Nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD eller Tourettes syndrom er gode eksempler på forstyrrelser som ofte fører til sensorisk og emosjonelt kaos.

Derfor er «høysensitiv-gjengen» helt krise for barna som er rammet.

Hvor mange barn med nevrobiologiske utfordringer blir avskrevet som «høysensitive» fordi en alternativ barnehagetante eller en hjernedød lærer ikke vet bedre? Hvor mange pedagoger forsinker utredning og behandling av barn som trenger det, fordi de overbeviser foreldrene om at høysensitivitet er et personlighetstrekk som mange av barna har?

 

I en oppsummering av året 2016 på Utdanningsnytt meldes det at to artikler om «høysensitive barn» topper listen over de mest leste sakene i 2016. Det er flere grunner til at vi som arbeider med utdanning bør ha en solid dose kritisk refleksjon rundt fokuset på såkalte «høysensitive barn». (Utdanningsnytt.no)

 

Monica Melby-Lervåg er professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. Hun skrev et debattinnlegg på utdanningsnytt.no i Januar i år hvor hun tok for seg høysensitive barn. Hun avslutter innlegget med «Det er nok av viktige utfordringer å ta tak i spesialpedagogisk og pedagogisk praksis, og som Utdanningsnytt.no også bør fokusere på. Såkalt «høysensitivitet» er ikke en av dem.» og jeg kunne ikke vært mer enig.

 


Innlegget fortsetter under annonsen.



Homeopater selger deg sukkerpiller. Skjønnhetsfirmaer selger ruller med pigger som huller ut fjeset ditt. Kineseologer selger en prat med nervene dine. (aftenposten)

 

Så hvis du lurer på om barnet ditt er høysensitivt: Nei, det er det nok ikke. «Høysensitivitet» er oppspinn og svada.

Alle barn er forskjellige, og noen har utfordringer som innebærer en sensorisk intoleranse – en overfølsomhet for sanseinntrykk. Dette har jeg skrevet mer om i innlegget Persepsjon og persepsjonsvansker. Og hvis du vil lese om hvorfor noen barn blir helt utslitt av hendelser eller dager som for mange andre virker som en helt vanlig hverdag, kan du gjøre dette i innlegget Derfor bør ungen din få spille data på kvelden.


Er du høysensitiv, eller har et barn som er høysensitivt? Ta deg sammen, og søk etter sannheten! Det er nok noe annet som ligger bak utfordringene…

– Steffen –


Relatert:

http://forskning.no/religion/2017/05/ateister-forstar-den-fysiske-verden-bedre-enn-religiose

https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ysensitivt_menneske

http://www.aftenposten.no/norge/Sarlig-sensitiv-599567b.html

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer