Gjesteinnlegg: Ville du valgt å aldri ha OCD?

Del dette innlegget:

OCD er forferdelig

Vel, det spørsmålet er et vanskelig et, og vil mest sannsynlig være ulikt for hver eneste person du spør. For min del ville svaret vært nei, og grunnen til det er ikke like enkel som svaret.

OCD er en forferdelig lidelse. Den invaderer tankene, og får deg til å føle at du lever i en tvangstrøye av angst. Det er én ting at lidelsen har hatt påvirkning på mitt liv, men den har hatt en påvirkning på livet til familien min og vennene mine også. Så, nå lurer du sikkert på, hvis OCD er forferdelig, hvorfor ville jeg ikke valgt å aldri ha den, hvis jeg kunne velge?

Som jeg sa, svaret er ikke så enkelt, og det vil kanskje ikke virke logisk for noen av dere, men dét er ok. Jeg tror at kampen min mot OCD-en virkelig har formet meg til den personen jeg er i dag.

 

– Den har gitt meg livserfaringer som jeg trolig ikke ville opplevd hvis jeg ikke hadde hatt den.

 

Lære å takle

Jeg tror den har fått meg til å vokse opp mye fortere. Med OCD-dreven ansvarlighet hvilende på skuldrene har jeg bare måtte lære meg å takle den. Nå kan jo dette sees på som en negativ ting, men jeg føler likevel at den har fått meg til å føle meg litt mer trygg på de valgene jeg har tatt siden jeg har overveid mange faktorer ved valgene som andre på min alder kanskje aldri ville vurdert.

LES OGSÅ  Høysensitive barn
Norsk OCD Forening, Ananke – klikk på bildet for å komme til hjemmesiden

Nå, når jeg har blitt eldre, føler jeg at jeg verdsetter hver minste bit av lykke mye mer enn jeg trodde jeg ville gjøre. Kanskje er det på grunn av de mørke stedene jeg innimellom kan være mentalt at de virkelig lykkelige øyeblikkene blir mye mer verdsatt enn jeg tror andre på min alder gjør.

I tillegg har dét jeg har lært meg gjennom terapi i løpet av årene gitt meg mange fordeler i andre deler av livet mitt.

 

Godta det som skjer

Mange av teknikkene jeg har lært meg i terapi er nyttige for eksempel før en eksamen eller bare når jeg må håndtere små, vanskelige situasjoner som kanskje møter meg i livet.

Jeg vil kanskje si det er en bra ting fordi, uheldigvis, kan vi ikke alltid stoppe dårlige ting fra å hende (uansett hvor mye OCD-en vår sier at vi kan), vi må bare lære å leve med, og godta det som skjer.

Selv om mange forhold kan være utfordrende når noen strever med OCD, føler jeg, på tross av alle utfordringene, at mine forhold til både familie og venner har kommet styrket ut av det.

 

– Dette er meg som ser på ting i et stort perspektiv, for når jeg er inne i en negativ periode føler jeg veldig mye skyld, og jeg føler at jeg ødelegger alle relasjoner rundt meg, selv om jeg egentlig ikke gjør det.

 

En intens kamp

Siden noen deler av kampen mot OCD-en fort kan bli ganske intens vil du også komme ganske tett på de som støtter deg også, noe du kanskje ikke ville ellers.

LES OGSÅ  Video: Tvangstanker og ritualer - samtaler om OCD

De stundene jeg har hatt sammen med familien min, terapeuten min etc., hvor jeg har vært ganske langt nede på grunn av OCD-en min og andre ting, kan umulig ikke ha påvirket forholdet vi har til hverandre. Men, ikke nødvendigvis bare på den negative måten som du kanskje tror.

De personene som har sett meg på mitt laveste og mitt mest sårbare har jeg fått et forhold av tillit og allianse til. Noe som er noe spesielt, fordi jeg er egentlig ikke en person som viser de svake sidene av meg til hvem som helst.

Når vi er inne på personer som er spesielle: uten utfordringene med OCD ville jeg aldri møtt en av de som i dag er blant mine nærmeste venner. Jeg følte med en gang at vi var like, fordi vi begge strevde med OCD, og vennskapet vårt blomstret fort. Jeg kan helt ærlig si at jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten henne.

 

Skriving har fungert for meg

Hvis du også strever med OCD vet du kanskje at det er viktig, men kanskje vanskelig, å finne ting som kan distrahere deg fra de konstante invaderende tankene og innfallene av angst. For meg har det å skrive fungert bra – det var derfor denne bloggen ble født. Jeg har også utviklet ganske god tålmodighet for pertentelige og nøyaktige oppgaver. Kanskje er det en integrert del av meg jeg har utviklet fordi jeg må utføre så mange ritualer hver eneste dag, men likevel kan det være en fordel noen ganger.

LES OGSÅ  OCD: Årsaker

Selv om jeg ikke ville vært foruten min egen OCD, ville jeg aldri ønsket at noen andre utviklet lidelsen. Noensinne. Som igjen fører til spørsmålet; Hvorfor ville jeg ikke valgt å aldri ha OCD?

 

Og, for å være helt ærlig. Det er frykten for å ikke vite hvem eller hvor jeg hadde vært uten.

 

OCD definerer ikke meg som person

Nå vil ikke dette si at det er OCD-en min som definerer hvem jeg er som person, fordi dét er det ikke. Det er heller det at det er slik jeg alltid har vært. Jeg har ingen minner fra tiden før jeg fikk OCD, og tiden hvor den ikke hadde innflytelse på livet mitt, så istedet for å fundere på hvordan livet mitt kunne vært uten OCD (som for meg virker ganske utenkelig), har jeg lært meg å se etter de positive sidene i stedet.

 

Det er sånn jeg takler det, og det er derfor svaret mitt er nei.

 

Du trenger ikke være helt enig med meg, svaret på spørsmålet er helt subjektivt, så jeg vil gjerne høre din mening i kommentarfeltet.

Håper dette var interessant, og at du har det fint!

Ellen White

– Ellen –

 

 


Innlegget er skrevet av Ellen White og først publisert på ellensOCDblog | Twitter: Ellen_White_

Oversatt og tilpasset norske forhold etter avtale.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer