«Får jeg en kos før dere drar?»

Del dette innlegget:

Hei.

I dag har jeg valgt å dele et innlegg jeg skrev på Facebook for et par år siden, og som fikk mye respons. Jeg tror jeg traff noe viktig den gangen.


 

Ok, dagens preken:

Det er en situasjon jeg ofte har irritert meg over, men aldri funnet den rette anledningen til å kommentere.

Veldig ofte avsluttes et besøk, eller en sosial sammenkomst med ordene: «Får jeg en kos før dere drar?» rettet mot ungene mine (eller andre sine barn forsåvidt).

Den ene av ungene mine sier stort sett bestandig ja, og deler gledelig ut en klem til både familie, venner og verden generelt. Den andre ungen min derimot er ikke like komfortabel med å kose og klemme på gud og hvermann hele tiden, og sier stort sett nei.

Det er HER situasjonen ofte oppstår: -Joda, en hadekos kan jeg få! Sier en eller annen da, mens de omtrent jager ungen rundt beina mine, mens ungen prøver å gjemme seg bak meg, eller strekker armene opp for at jeg skal plukke opp.

 

 

Jeg synes det er ganske viktig at vi lærer barna at det er de selv som bestemmer over sin egen kropp!

For å strekke eksempelet litt langt: Om 10 år får ungen som stadig blir tvunget til kroppskontakt spørsmål om å dele av sin egen kropp.

Dette barnet som da er «oppdratt» til at det ikke er den selv som bestemmer, har nok sannsynlig ikke helt i stand til å respektere seg selv såpass at et nei er et nei.

Eller det motsatte: Hva om mitt barn ikke tar et nei for et nei, og tvinger noen andre fordi den tror de er normalt?

Er det bare jeg som har tenkt over dette? Er det helt på jordet, eller ligger det noe sannhet i dette her?

 

LES OGSÅ  Høysensitive barn

 

Del gjerne videre til andre.

– Steffen –

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer