Et historisk blikk på autisme

Del dette innlegget:
Hei!

I dag vil jeg se på hvordan kunnskapen om autisme har utviklet seg de siste drøye 100 årene.

Vi har kommet en lang vei siden 1908, når ordet «autisme» først ble brukt. Her skal vi ta en titt på autismespekterforstyrrelser gjennom historien.

Noen tror at autisme er et forholdsvis nytt fenomen siden forekomsten har økt så kraftig de senere årene, men tilstanden har vært beskrevet i lærebøkene til psykologer og leger i mer enn 70 år – og vårt syn på tilstanden har endret seg drastisk i løpet av disse 70 årene. Her er hovedpunktene i historien om autisme.

 

1908: Ordet «autisme» ble brukt for å beskrive en undergruppe av pasienter som var regnet som schizofrene og som var særlig tilbakeholdne og innadvente.

 

1943: Den amerikanske barnepsykologen Leo Kanner publiserte en rapport hvor han beskrev 11 barn som hadde god intelligens, men som samtidig viste «sterke behov for å være alene» og «en vedvarende motstand mot forandringer». Han kalte senere tilstanden for «early infantile autism»

 

1944: En tysk forsker ved navn Hans Asperger beskrev en «mildere» form for autisme. Tilstanden vi nå kjenner som Aspergers syndrom. Pasientene han beskrev var alle gutter som var svært intelligente, men som strevde med sosialt samspill og hadde snevre og intense interesser.

Hans Asperger (født 18. februar 1906 i Hausbrunn ved Wien, død 21. oktober 1980 i Wien) var en østerriksk barnelege, som var den første som beskrev personlighetsvarianten som etter ham ble kalt Aspergers syndrom.

Asperger studerte medisin i Wien. Etter at han tok doktorgraden i 1931 arbeidet han som assistent ved barneklinikken ved Universitetet i Wien. Han ble professor i pediatri i 1962. (Kilde: Wikipedia)

 

LES OGSÅ  Autisme: Hvordan påvirkes foreldrene?

1967: Psykolog Bruno Bettelheim etablerte teorien om at «kjøleskapsmødre», som han kalte dem, forårsaket autisme ved å ikke elske barna sine nok. (Spoiler alert: Dette stemmer ikke i det hele tatt.)

I 1981 skrev Bettelheim: «hele livet har jeg arbeidet med barn som fikk ødelagt sine liv fordi mødrene deres hatet dem.» En skikkelig type han der Bettelheim altså.

Bettelheim, som også mente allergi er psykologisk utløst, gjorde ubotelig skade med sine udokumenterte hypoteser – Dagbladet

 

1977: Forskere finner ut gjennom tvillingstudier at autisme hovedsakelig er forårsaket av genetiske årsaker og biologiske forskjeller i utviklingen av hjernen.

 

1980: «Barneautisme» (Infantil autism) blir oppført i DSM for første gang. Det er først på dette tidspunktet autisme offisielt blir adskilt fra schizofreni i de medisinske manualene.

DSM står for Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders og er diagnosemanualen som brukes ved utredning og behandling av psykiske lidelser og tilstander i USA.

I Norge bruker vi diagnosemanualen ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems).

 

1987: I DSM blir infantile autisme erstattet av den nye definisjonen autismeforstyrrelse, og inkluderer nå en liste over diagnosekriterier. Psykolog Ivar Lovaas publiserte den første studien som viste hvordan intens atferdsterapi kan hjelpe barn med autisme – noe som gir nytt håp til mange pasienter og pårørende.

LES OGSÅ  5 tips til besteforeldre som har barnebarn med autisme

Ole Ivar Lovaas ble født i Norge i 1927. Han var klinisk psykolog og studerte atferdspsykologi i behandling av avvikende oppførsel hos barn.

Han startet sin akademinske karriere ved Washington University, og var en berømt ekspert på autismespekterforstyrrelser.

Lovaas brukte mye av livet sitt på å forbedre livene til barn med autisme og familiene deres, og han var den første forskeren som mente at autisme hos barn var mulig å behandle.

Da han publiserte artikkelen «Behavioral treatment and normal educational and intellectual functioning in young autistic children» i 1987 ble han for alvor kjent for sitt arbeide.

Lovaas døde 2. august 2010 i Lancaster California, 83 år gammel.

 

1988: Filmen Rain Man utgis. Filmens hovedrolle spilles av Dustin Hoffman som portretterer en autistisk savant med fotografisk minne og en evne til å utføre komplisert hoderegning.

Selv om ikke alle barn med autisme har disse egenskapene mente mange at filmen gjorde mye for å gjøre tilstanden kjent blant den allmenne befolkningen.

 

1994: Asperger syndrom blir lagt til i DSM, noe som øker autismesketeret til å inkludere også mildere former for autisme hvor personene har en tendens til å være mer høytfungerende.

 

1998: En studie ble publisert i The Lancet (et britisk medisinsk tidsskrift ). Studien foreslo at MMR-vaksinen kan forårsake autisme. Studien blir raskt tilbakevist.

LES OGSÅ  Utslitte barn

 

2000: Vaksineprodusenter fjerner thimerosal (et kvikksølvbasert preservasjonsmiddel) fra alle vaksiner som inngår i vaksinasjonsprogrammer. Middelet blir fjernet på grunn av frykten mange har for at preservasjonsmiddelet er forbundet med autisme. (Forbindelsen mellom thimerosal og autisme er i etterkant tilbakevist).

Thimerosal brukes fortsatt til preservasjon av kosmetikk, kontaktlinser og øyedråper uten at noen bekymrer seg nevneverdig – med god grunn.

 

2013: I revisjonen av DSM, DSM-V (DSM-5) gjøres det flere endringer rundt klassifiseringen av autisme. De ulike variasjonene av autisme er ikke lenger adskilt, men samlet under én paraplybetegnelse: Autismespekterforstyrrelser (ASF). Aspergers syndrom er ikke lenger klassifisert som en egen tilstand.

ASF defineres etter to kategorier:

  1. Forstyrret sosial kommunikasjon og/eller interaksjon.
  2. Begrensede og/eller repeterende atferdsmønstre.

 

2018: Arbeidet med revisjonen av ICD til det som skal bli ICD-11 skal være ferdig innen 2018.

På det foreløpige utkastet til ICD-11 ser vi at også her blir hele gruppen av autismespekterforstyrrelser samlet i samme kode. Aspergers syndrom er fjernet.

Om dette vil bli det endelige resultatet er usikkert foreløpig da det jevnlig gjøres endringer i utkastene til den nye diagnosemanualen.


Har du andre viktige årstall som du mener burde vært med i oversikten? Har jeg glemt noen viktige årstall eller hendelser? Kom med dine innspill i kommentarfeltet.

– Steffen –

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer