Barneautisme

Del dette innlegget:


Barneautisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er definert ved forstyrret utvikling som er tydelig før tre års alder.

Det er en rekke trekk som må være til stede for å sette diagnosen barneautisme (infantil autisme) på et barn med avvikende utvikling:

Barnet må blant annet ha utfordringer/avvik i utviklingen av sosial tilknytning/samspill med andre og utfordringer med språkutviklingen.

I tillegg er det en rekke symptomer som ofte er til stede ved forstyrrelsen: barnet kan ha avvikende funksjon når vi ser på blikkkontakt, kroppsspråk, følelsesregulering, integrering av sosial og emosjonell atferd, tvangspregede rutiner og ritualer, begrensede interesseområder og stereotype kroppsbevegelser.

Oppdages ofte tidlig

Ofte oppdages barneautisme i løpet av de første leveårene. Typisk tar foreldre kontakt med helsevesenet da barnet viser lite interesse for kontakt med foreldrene, eller foreldrene opplever at barnet ikke ønsker blikkkontakt.

Hos eldre barn ser man ofte liten interesse for lek med andre barn, og vanskeligheter med å forstå sosialt samspill.

Helle, 5 år.

Mor merket tidlig at Helle var annerledes enn sine søsken: Som baby pludret hun nesten ikke og mor fikk ikke skikkelig øyekontakt med henne, hun brukte lite gester og hadde nesten ikke mimikk. Mor tenkte ofte at hun hadde steinansikt.

Hun vegret seg alltid mot nærgående kontakt, men kunne roe seg når hun ble løftet opp for å se på ting. Hun var sjelden interessert i å bli løftet opp bare for å prate med mor.

Som toåring hadde hun ikke navn på mor eller far, hun kommuniserte bare med enkle lyder. Mor la merke til at hun ikke søkte trøst og ikke fulgte etter henne slik de andre søsknene hadde pleid å gjøre.

Hun likte å stille opp bilene og dukkene etter størrelse og farge. Hun kunne kose seg i lang tid med å stryke over et glatt område ved trappegelenderet eller glede seg intenst over å spinne rundt på et leketøy.

Helle deltok sjelden i lek med jevnaldrende hvis ikke mor oppfordret henne til det. Det virket som hun ikke skjønte seg på de andre barna. Hun kunne le når en annen slo seg, og hadde vanskelig for å skjønne hva medfølelse dreiet seg om. Hun hadde store problemer med å skjønne vanlige regler for sosial atferd, og mor måtte forklare henne alt om og om igjen.

Det som imidlertid var mest vanskelig å skjønne, var at lille Helle kunne bryte ut med kraftige sinneanfall der hun raste i lang tid for en liten bagatell eller uten at mor i det hele tatt skjønte hvorfor.

(Lærebok i barnepsykiatri, s. 167-168)

I tillegg til unormal fungering ved sosialt samspill, kommunikasjon og begrensede, repeterende interesser og atferd er det vanlig med en mengde andre utfordringer. Eksempler kan være angst, selvskading, raserianfall, søvn- og spiseforstyrrelser.

https://no.wikipedia.org/wiki/Infantil_autisme

https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/autisme-symptomer-og-tegn/

Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B., Sommerschild, H.
(2015)
Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Universitetsforlaget

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer