Hva er angst?

Del dette innlegget:

Hva er egentlig angst? Når går det fra å være bekymring til å bli angst?

«Angst gir sterk følelse av redsel, og at du ikke kan kontrollere det som skjer med deg. Noen ganger kan du oppleve det som om angsten kommer helt plutselig og uten forvarsel. Fysisk kan angst kjennes ved at du får hjertebank, skjelving, pustevansker eller at du tror du skal besvime eller kaste opp.» (psykiskhelse.no)

 

Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse. (Wikipedia)

 

Angstrelaterte plager er ganske vanlig, og så mange som en av seks barn og unge vil oppleve angstplager i løpet av barndommen. Hvis vi tar utgangspunkt i undersøkelser som bare inkluderer barn som får sin livskvalitet redusert av angsten, blir tallene betydelig lavere (Grøholt et al, 2015). Da vil bare omtrent en av 15 barn ha hatt en angstlidelse.

LES OGSÅ  OCD hos barn - tvangstanker og -handlinger

 

Når blir angsten problematisk?

De fleste vil føle seg engstelige eller urolige i ulike situasjoner i livet. For eksempel økonomiske vansker, en eksamen eller å holde et foredrag foran mange mennesker er eksempler på situasjoner som vil føre til angstliknende reaksjoner hos mange. Stort sett vil angsten forsvinne etter at situasjonen er over, men det er hvis angsten ikke blir borte, eller hvis den er uforholdsmessig sterk at angsten blir et problem, og det er da den kan påvirke hverdagen til de som blir rammet.

 

 

Symptomer på angst inkluderer følelsen av å være redd, nervøs eller følelsen av panikk. Man kan også føle seg deprimert, ha nedsatt matlyst og vanskeligheter med å få sove. Konsentrasjonen kan være nedsatt, og man kan føle seg trøtt og irritabel. Av fysiske symptomer finner vi hjertebank, skjelving, munntørrhet, følelsen av å nesten besvime, eller magekramper og diaré.

Symptomene kommer vanligvis gradvis, men kan også oppstå plutselig – spesielt hos yngre barn.

 

Barn og ungdom med angstplager opplever vanligvis angst på tre måter:

  • Generalisert angstlidelse
  • Panikkanfall
  • Spesifikke fobier

Andre fysiske eller psykiske vansker kan gjøre barn engstelige. For eksempel har omtrent halvparten av de med depresjon også opplevd å ha panikkanfall av varierende grad. Noen er også mer engstelige av natur – en mer bekymret og engstelig personlighetstype. Variasjoner er normalt. Noen barn med angstlidelser vil også ha OCD. OCD er klassifisert som en angstlidelse.

LES OGSÅ  Barn med angst - 9 råd til en enklere hverdag

Referanse: Lærebok i barnepsykiatri, Berit Grøholt, Bernhard Weidle, Hilchen Sommerschild. Universitetsforlaget, 2015.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer