Barn med angst – 9 råd til en enklere hverdag

Del dette innlegget:

Morgenen har gått fint og alle er klare for jobb og skole. Plutselig snur sønnen din seg mot deg og sier; «Mamma, jeg vil ikke på skolen i dag. Jeg har så vondt i magen – vær så snill, ikke tving meg på skolen

Du fortviler og tenker, Her er vi i gang igjen. Det som skulle være enkle morgenrutiner har snudd til en kamp du umulig kan vinne.

Du ser på ham og ser ubehaget han føler. Du vil trøste ham. Du vil hjelpe han med de overdrevne bekymringene som har begynt å prege livet hans. Først prøver du sunn fornuft. «Jeg kan følge deg halvveis, så klarer du resten selv.» Det hjelper ikke.

Du prøver å overbevise han:

«Jeg lover, det kommer til å gå helt fint. Se på meg… du stoler på meg, ikke sant?«

Han nikker bekreftende på hodet, men sekunder etter hvisker han til deg

«Vær så snill, ikke tving meg dit

 

Frustrasjonen blir til sinne:

«Du går til skolen NÅ, ellers får du ikke ha iPaden på en uke

Han ser på deg med et blikk som minner om en desperat pirat som blir tvunget ut på planken. Han går ut døra, krigssårene blør fortsatt. Du føler deg forferdelig.

Vondt å se på

Om dette høres kjent ut er du ikke alene.

De fleste foreldre vil flytte fjell for å hjelpe barna sine når de har det vondt.

Foreldre til barn med angst vil flytte planeter og stjerner i tillegg.

Det gjør ubeskrivelig vondt å se barnet sitt lide i situasjoner som for alle andre ikke føles skumle i det hele tatt.

Jeg må jo bare gjøre noe med det

Pasientene sier ofte: «Jeg må jo bare.» Da pleier vi å svare: «Nei, du ikke, men du kan.» Denne presiseringen synliggjør valget pasienten har. Sannheten er at det er mer typisk at folk med en angstlidelse lever med den livet ut. Du dør ikke av en angstlidelse – du kan leve med den. Men det er som oftest et valg som gir et unødvendig stusselig liv. Og det er fullt mulig å få hjelp. (Kvale og Hansen, 2013)

Ikke uvanlig hos barn

Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene i barnealderen (Grøholt et al, 2015). Hvor mange som rammes er antatt å ligge på omtrent 10 – 15 prosent. Hvis vi bare inkluderer de barna som er så hardt rammet at det går ut over livskvaliteten antar vi at forekomsten er omtrent 5 til 10 prosent.

Angst kommer i flere utgaver: separasjonsangst, skolefobi, sosial angst, panikkangst, spesifikke fobier eller generalisert angst er ulike måter angsten kan vise seg som.

Barn som lider av angstlidelser kan få livet sitt påvirket på mange arenaer.

Mange mister mye skoleundervisning, sosiale aktiviteter og en god natts søvn – alt fordi tankene tar overhånd og kroppen er i høyspenn.

Mange foreldre lider sammen med barna sine. Frustrasjon og følelsen av å være totalt hjelpeløse er ikke uvanlig.

Det er heller ingen behandling som passer for alle med angst.

Barn er forskjellige og trenger ulik behandling. Men, det finnes behandling – god behandling.

Her følger noen metoder du kanskje kan bruke hvis ditt barn lider av angst:

1. Slutt å forsikre ungen om at det ikke er skummelt

Barnet ditt bekymrer seg. «Det er ikke farlig,» sier du. Bekymringen forsvinner ikke. Hadde det vært så enkelt hadde vi alle hatt en enklere hverdag. Uansett hvor mye du prøver å overbevise barnet ditt om at det ikke er farlig vil du antakeligvis snakke til døve ører. Hvorfor?

LES OGSÅ  ADHD vs. Angst: Hva er likhetene? Hva er forskjellene?

Det er ikke ørene det er noe galt med.

Barnet ditt, uansett hvor engstelig det er, ønsker å lytte til deg, men barnet blir hindret fra å tenke klart av hjernens overlevelsesinstinker.

Under perioder med angst og bekymring er det en kjemisk ubalanse i hjernen til barnet ditt. En ubalanse som fører til at overlevelsesinstinkter kommer til overflaten og tar over for logisk og rasjonell tenkning.

De fremre delene av hjernen, de delene som har ansvar for refleksjon, logikk og overveielse tar seg en liten miniferie mens de mer automatiserte og emosjonelle delene av hjernen får fritt spillerom.

Med andre ord er det veldig vanskelig for barnet ditt å tenke klart, handle logisk eller å utføre selv de enkleste oppgaver.

I stedet for å prøve å rasjonalisere bekymringene bort, hva med å prøve en annen metode?

  • Stopp opp – ta en pause og fokuser på pusten sammen med barnet ditt. Å puste dypt og kontrollert kan bidra til å reversere responsene fra fryktsenteret i hjernen.
  • Ha empati – angst er skremmende. Barnet ditt vil vite at du forstår.
  • Evaluér – når barnet ditt har roet seg er det tid for å finne løsninger.
  • Slipp taket – la skyldfølelsen forvitre. Du er en god forelder som gjør det du kan for å hjelpe barnet ditt.
2. Forklar hvorfor bekymring er sunt.

Husk: angst er tøft nok for et barn uten at barnet behøver å tro at det er noe galt med han eller henne. Mange barn utvikler til og med angst for å ha angst. Forklar barnet ditt at angst faktisk har en viktig funksjon.

Når våre forfedre jaktet og samlet mat var det farer i omgivelsene, og det å være bekymret hjelp de til å unngå angrep fra rovdyrene som lusket i buskene.

I moderne tid lurer det ikke lenger løver i buskene, men vi har beholdt den evolusjonære funksjonen som beskytter oss: bekymring og frykt.

Frykt er en beskyttelsesmekanisme. Frykt får alarmene i hjernen vår til å ringe og det hjelper oss til å overleve.

Forklar barnet ditt at frykt og bekymringer er helt normalt, det hjelper oss, og alle opplever det fra tid til annen.

Noen ganger får vi falske alarmer fra hjernen vår, men denne typen bekymring (angst) kan bli overvunnet med gjennomtenkte og utprøvde teknikker.

3. Bring liv til angsten

Som du sikkert vet hjelper det ikke å ignorere angsten. Bringe liv til den, og å snakke om den som en ekte person kan være til hjelp.

Skap en karakter dere kan snakke om. Engstelige Einert kan være et eksempel på navn til angsten. Einert personifiserer angsten.

Einert lever i den gamle delen av hjernen vår som er ansvarlig for frykt og bekymring, og som forsvarer oss når vi er i fare. Einert kan komme litt ut av kontroll noen ganger, og når det skjer må vi snakke litt fornuft i Einert.

Du kan bruke den samme metoden med for eksempel en bamse eller i en rollelek hjemme.

Å personifisere bekymringene ved å skape en karakter har flere fordeler. Det kan bidra til å uskadeliggjøre den skumle fysiske reaksjonen som barn opplever ved angst. Det kan aktivere den logiske delen av hjernen og er et verktøy barnet ditt kan benytte når det selv måtte ønske det.

4. Lær barnet ditt å være en tankedetektiv

Husk: frykt er hjernens måte å beskytte oss mot farer. For å være sikker på at vi er oppmerksomme vil hjernen ofte gjøre ting farligere enn de faktisk er (f.eks kan vi på skogtur se en pinne og tro vi ser en huggorm).

LES OGSÅ  Skilpadder Hele Veien Ned

Du har kanskje hørt at det å tenke mer positivt gjør bekymringene mindre. Den beste metoden for å hindre feilaktige oppfattelser av omgivelsene er derimot ikke positiv tenkning, men nøyaktig tenkning:

  • Fang tankene: Se for deg tankene i en snakkeboble (som de du ser i tegneserier). Prøv så å fange en av bekymringstankene, for eksempel «ingen på skolen liker meg.»
  • Samle bevisene: Finn beviser som enten støtter eller motbeviser den negative tanken. Forklar for barnet ditt at det ikke trenger å bekymre seg for tanker som er basert kun på følelser. Følelser er ikke fakta, følelser er subjektivt.
  • Kjemp mot tankene: Den beste (og mest underholdende) metoden for å gjøre dette er å lære barnet ditt til å debattere mot sine egne tanker.
5. La barnet bekymre seg

Å fortelle barnet ditt at det ikke skal bekymre seg vil ikke hindre han eller henne fra nettopp dét. Hvis barnet ditt virkelig kunne legge fra seg følelsene sin i en skuff eller under et teppe, ville de nok gjort det. Å la barnet bekymre seg åpent, i begrensede mengder, kan være til hjelp.

Lag et daglig rituale, kalt «Bekymringstid» som varer i 10 – 15 minutter. Under denne bekymringstiden kan du oppfordre barnet ditt til å uttrykke alle sine bekymringer ved å for eksempel skrive de ned på et papir.

Du kan gjøre denne aktiviteten mer interessant ved å for eksempel dekorere en isboks eller liten pappeske som dere kaller «bekymringsboksen.»

Under bekymringstiden er det ingen bekymringer som er for rare, merkelige eller ulogiske – alt er lov!

Når bekymringstiden er over, lukk boksen og si farvel til dagens bekymringer.

6. Hjelp barnet med å endre fokus fra «Hva om» til «Hva er»

Du visste kanskje ikke dette, men vi mennesker kan reise i tid. Faktisk tilbringer vi veldig mye tid i fremtiden.

For noen av barna som opplever angst kan denne typen mentale tidsreiser øke bekymringene. En typisk tidsreisende stiller «Hva om»-spørsmål: «Hva om jeg ikke kommer tidsnok til skolen?» «Hva om Susanne ikke snakker til meg i dag?»

Forskning har vist at å endre fokus fra hva som kan skje, til hva som faktisk skjer, kan redusere bekymringene. Hjelp barnet ditt til å fokusere på de tingene som skjer her og nå, og hjelp det til å fokusere mindre på ting som kan skje i fremtiden. Vi lever ikke i fremtiden, vi lever nå.

La barnet øve på pusteteknikker i noen få minutter.

7. Unngå å unngå alt som fører til angst

Ønsker barnet ditt å unngå sosiale aktiviteter, hunder, skolen, fly eller rett og slett alle situasjoner som kan føre til angstreaksjoner?

Som forelder, hjelper du de med å unngå disse situasjonene? Selvfølgelig! Det er helt naturlig.

På engelsk har vi et begrep som kalles «flight-fight-freeze-response». Vi kan oversette det til «flykt-kjemp-frys-respons». En naturlig respons til situasjoner som oppleves som skremmende eller ubehagelige.

Det er flykt-delen av denne responsen som får barn til å unngå truende situasjoner. Dessverre vil denne unngåelsesreaksjonen over tid føre til at angsten blir verre.

Så, hva kan gjøres? Prøv en trinn for trinn-metode.

Barn som klarer å håndtere deler av frykten sin kan møte den med, ja nettopp – deler av den.

Begynn med noe du vet barnet kan håndtere og øk deretter eksponeringen gradvis. Jobb målrettet og fokusert mot målet. Og husk at Rom ble ikke bygget på én dag. Fortsett arbeidet, godta tilbakefallene og ikke gi opp.

LES OGSÅ  OCD: Årsaker

La oss si at barnet ditt er redd for å være på huskene på lekeplassen eller i parken:

I stedet for å unngå denne aktiviteten, lag mini-mål for å gradvis komme nærmere de store målene. De forskjellige målene kan for eksempel være å begynne med å gå til kantene av lekeplassen, deretter gå til huskene, og, til slutt sette seg på husken. Du kan jobbe med hvert mål til det er en enkel sak å utføre, for deretter å gå løs på neste mål.

Skritt for skritt er veien å gå.

Det hjelper ikke å gasse og bremse samtidig

Når pasienten går i gang med å oppsøke situasjoner som gir ubehag, skjer det rett som det er at de begynner å regulere ned ubehaget selv om de egentlig har bestemt seg for ikke å gjøre det. Det er forståelig, men ikke nyttig. Dersom pasienten forsøker å regulere ned angsten samtidig som eksponeringen pågår, vil de få ubehag, men oppnår ikke den ønskede endringen. Det hele blir til en vond og vanskelig opplevelse med en svært usikker gevinst. (Kvale og Hansen, 2013)

8. Lag prosedyrer

Hva gjør piloter når de står ovenfor en nødssituasjon? De tar det ikke på sparket, de utfører godt innøvde prosedyrer.

Selv med mange års erfaring og trening utfører alle piloter prosedyrer og de følger sjekklister. Dette gjør de fordi, når man er i fare kan det være vanskelig å tenke klart.

Når barn kjenner angsten komme har de det på samme måte. Hvorfor ikke lage prosedyrer eller sjekklister som barnet kan bruke for å roe seg ned?

Hva vil du at barnet ditt skal gjøre når det kjenner at angsten kommer snikende? Hvis pusteteknikker er nyttig er for eksempel det første trinnet å stoppe opp og puste. Deretter kan de evaluere situasjonen.

Etter å ha funnet ut av hvilke teknikker som hjelper kan dere sammen utforme et ark dere kan skrive ut, og som kan fungere som en prosedyre eller påminnelse for barnet når angsten blir vanskelig å håndtere.

9. Ta vare på deg selv

Å oppleve at sitt eget barn lider av angst kan være smertefullt, frustrerende og til tider forvirrende. De fleste foreldre har på et punkt lurt på om de selv kan være årsaken til barnets angst.

Sånn fungerer det ikke. Forskning har vist at angst er et resultat av mange ulike faktorer. Genetikk, fysiologi, personlighet, miljøfaktorer og hendelser i løpet av livsløpet er alle faktorer som påvirker utviklingen av angst. Husk derfor: Du er ikke skyld i ditt barns angst, men du kan hjelpe barnet ditt til å takle hverdagene.

For å nå målet om et godt liv for deg og hele familien din må du ta vare på deg selv. Husk at du ikke er alene, og at du ikke har skyld i problemet. Det er på tide å slippe taket på selvkritikk og skyldfølelse. Du er ditt barns redning.

Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B., Sommerschild, H.
(2015)
Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Universitetsforlaget

Kvale, G., Hansen, B.
(2013)
101 ting vi gjerne skulle ha visst da vi begynte å behandle pasienter med angstlidelser. Oslo: Universitetsforlaget

Artikkelen er basert på Renee Jains artikkel i Huffington post, 9 Things Every Parent with an Anxious Child Should Try.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer