Du får ikke ADHD av at onkel tar deg på tissen

Del dette innlegget:

Du får ikke ADHD av at onkel tar deg på tissen

ADHD er en tilstand som suger til seg myter, misforståelser og stigmatisering som en industristøvsuger. Alle har en mening om det, men fåtallet veit egentlig hva det dreier seg om.

Gjør du?

Hvorfor kan de ikke sitte stille?

Det er høsten 2014. «Morten» er tobarnsfar. Han er skilt, lever alene og har barna sine hjemme annenhver uke. Han har en akkurat stor nok leilighet midt i byen, jobber som elektriker og han kjører en blå, fem år gammel, Ford Stasjonsvogn.

En fredag ettermiddag sitter Morten hjemme i soafen og venter på at ekskona hans skal komme å levere ungene hans. Fredagene er da ungene «bytter hjem» frem til Morten skal levere de hos ekskona hans, neste fredag, i det gamle huset hans.

Det gamle huset til Morten ligger i nabobyen. Han flyttet ikke til en ny by for å komme seg langt unna ekskona, de er fortsatt venner – til en viss grad, men leiligheten var den første som dukket opp på markedet, og som også var innenfor budsjettet hans.

Klokken nærmer seg 18 på kvelden, og ungene skulle egentlig vært der allerede. Morten, som har sitti å sett på gamle repriser av «Two and a half men», setter over på Tv2 Nyhetskanalen. Han kjenner han begynner å bli irritert på ekskona, som aldri klarer å komme til tiden de har avtalt. Han vurdere å ringe henne, men klarer å holde seg. Han vet av erfaring at det bare blir dårlig stemning hvis han maser på henne.

På Nyhetskanalen dukker det opp ett innslag som fanger Mortens oppmerksomhet. Midt i mellom byen han bor i, og byen der ekskona hans bor, har det vært en voldsom trafikkulykke mellom en lysegrå Mazda og en lastebil. På innslaget ser Morten at taket er klippet av Mazdaen, og at brannvesenet forsøker å trekke bilen løs fra fronten på lastebilen.

LES OGSÅ  ADHD: Å føle seg litt annerledes

Ekskona til Morten kjører en lysegrå Mazda.

Morten blir umiddelbart kald i føttene og hjertet hans begynner å slå fort og hardt. Hva har skjedd? Han reiser seg raskt opp fra sofaen og går ut på kjøkkenet for å gripe telefonen sin. Telefonen til ekskona hans ringer og ringer, men det er ingen som svarer. Morten går hvileløst rundt i leiligheten mens han kjenner fortvilelsen fylle hele kroppen hans.

Han går ut i stua og prøver å sette seg ned i sofaen. Han prøver å tenke rasjonelt; «Lysegrå Mazdaer er populære biler, det kan være noen andre», «Hadde det skjedd noe med ungene mine hadde noen ringt meg». Morten setter seg ned, men blir ikke sittende lenge. Han er for urolig i kroppen, utallige tanker avløser hverandre, panikkfølelsen fyller hodet, magen blir kvalm og uvel.

Morten opplever engstelighet. Han er urolig i kroppen, klarer ikke konsentrere seg skikkelig, og tankene spinner rundt i hodet.

Det er vel bare å ta seg sammen?

Sett deg inn i Mortens situasjon. Kjenn på kroppen hvordan det føles å være engstelig, redd og urolig. Akkurat sånn oppleves helt ordinære dager for mange barn og ungdommer med ADHD. Usikkerhet, utallige tanker som tar plass fra hverandre, en kropp som ikke klarer å sitte stille, vanskeligheter med å fokusere på en ting om gangen.

Likevel prøver lærere og foreldre å få disse barna og ungdommene til å «skjerpe seg». Det er jo bare å øve seg, bite tennene sammen og sette seg ned. Sitte rolig. Konsentrere seg, og fokusere på det de skal. Eller?

Ekskona til Morten ringte han opp igjen et kvarter senere. Hun ringte for å fortelle at hun ble forsinket, for trafikken sto jo helt stille. Morten prøvde å beherske seg, men han var for stresset og urolig til å klare å holde tilbake frustrasjonen sin. Han kjeftet ekskona huden full for at hun ikke hadde tatt telefonen når han ringte henne, og ekskona til Morten skjønte ikke hva som foregikk. Hvorfor var han plutselig rasende forbanna på henne, tilsynelatende som lyn fra klar himmel.

LES OGSÅ  Hva jeg har lært som en ADHD-mor

Dårlig samvittighet – i tillegg!

Mange med ADHD kan fortelle at de ofte har dårlig samvittighet for at de plutselig kan bli rasende på foreldre, søsken eller venner, uten at de selv helt vet hvorfor. Mas fra andre om å rose seg ned, tenke seg om, konsentrere seg om det man skal – uten at det nytter. For det er ikke alltid det nytter. Når kroppen er urolig og anspent, og tankene kommer som prosjektiler fra et maskingevær, er det lov å bli frustrert og forbanna, selv om det for de som står på utsiden av ADHD-kroppen ikke er forståelig hvorfor han eller hun plutselig eksploderte – tilsynelatende uten noen foranledning.

Alt som ser ut som ADHD er ikke nødvendigvis ADHD

Engstelighet og symptomer på ADHD trenger ikke nødvendigvis være ADHD.

ADHD er en nevrobiologisk tilstand; altså at kommunikasjonen i hjernen er antatt forstyrret pga. unormale nivåer av signalstoffer (nevrotransmittere) som sender signaler mellom ulike deler av hjernen. Det er denne forstyrrelsen som gjør at typiske ADHD-symptomer oppstår; Motorisk og/eller kognitiv urolighet, redusert impulskontroll og konsentrasjonsvansker. Dette er symptomene du må ha for å få en ADHD-diagnose. I tillegg er det ofte tilstede en rekke andre utfordringer, blant annet organiserings- og motivasjonsvansker.

Har du opplevd noe skremmende, slik som Morten i historien over, kan du også oppleve mange av de samme symptomene. Barn som har blitt fysisk, psykisk eller seksuelt misbrukt, blitt understimulert i oppveksten eller har hatt andre belastninger i oppvekstmiljøet sitt, kan også oppleve engstelighet, konsentrasjonsvansker og utfordringer med å regulere aktivitetsnivået sitt.

LES OGSÅ  "- Jeg tror ikke ADHD finnes..." Hvordan overbevise tvilerne?

Derfor blir dette også undersøkt under en utredning for ADHD. Den som utreder barn og unge skal alltid undersøke om det kan være andre årsaker bak utfordringene. Er det noen i hjemmet som har sviktet barnet? Er det egentlig ADHD i det hele tatt, kanskje er symptomene tilstede fordi barnet har en angstlidelse? I tillegg, for å krydre utredningen ekstra, er det heller ikke uvanlig at barn med ADHD har utfordringer med angst i tillegg. Ikke alltid utfordringer store nok til å utløse en formell diagnose, men noen ganger nok til at det totale lidelsestrykket blir høyere.

Ikke alltid ADHD-symptomer

Samtidig kan misbruk og overgrep vise seg som andre utfordringer. Barn som har opplevd å bli trakassert, misbrukt eller som har blitt neglisjert i oppveksten kan få problemer med uønsket atferd, utagering, lese-/skrivevansker, eller andre vansker som må undersøkes.

Hvordan føles ADHD – egentlig?

ADHD er noe konkret; du må ha spesifikke symptomer, over lang tid, og de må være så hemmende at de går utover hverdagen din. Symptomene kan heller ikke skyldes andre forhold, som rusmisbruk, omsorgssvikt e.l.

Fyller du ikke kriteriene får du heller ingen diagnose. Selve opplevelsen av ADHD er subjektiv. Noen strever enormt mye med symptomene hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt. Andre klarer hverdagen helt ok, men har områder i livet sitt som er vanskelig eller slitsomt.

Noen opplever at selv de minste utfordringer utløser reaksjoner som Morten opplevde da han trodde barna hans og ekskona hadde vært i en bilulykke. Andre strever kanskje bare med å konsentrere seg skikkelig, men opplever lite urolighet. Hvert tilfelle av ADHD er, som med menneskene som har det, helt unike og ulike hverandre.

Kjenner du noen med ADHD, og vet du egentlig hvordan de har det på innsiden?

Likte du dette innlegget? Husk å dele det videre.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer