ADHD: Økt muskeltonus og medbevegelser

Del dette innlegget:


Et begrep som ofte går igjen i lærebøker om ADHD er begrepet økt muskeltonus. Men, for å forstå hvorfor økt muskeltonus kan gi vansker, og hva vi kan gjøre for å lette vanskene, må vi først vite hva muskeltonus er, og hvorfor det kan være et problem at tonusen er økt.

Muskeltonus

Muskeltonus kan enklest forklares som en kontinuerlig og passiv spenning i en hvilende muskel.

Det er denne muskelspenningen (muskeltonusen / tonusen) som vedlikeholder kroppsholdningen vår når vi for eksempel står oppreist, eller som «holder et barn oppe» når det sitter på stolen sin under klasseromsundervisningen. Uten denne muskeltonusen ville kroppen vår oppført seg som en sekk poteter, eller som «dødt kjøtt».

Vi kan merke dette når vi løfter et nyfødt barn som har lav muskeltonus. Selv om barnet veier bare 4-5 kg. virker barnet mye tyngre fordi barnet ikke holder stillingen i lemmer og kropp, og vi må passe på å støtte hele barnet. Hos et eldre barn, for eksempel en 3-åring er det lettere å holde barnet i armen lengre, fordi barnet selv klarer å holde seg oppreist, og vi trenger bare å fokusere på å holde oppe barnet, og ikke understøtte hele kroppen.

Personer med lav muskeltonus kan ha lettere for å gjøre øvelser som yoga og dans, da musklene er mindre «stive» eller rigide, og bevegeligheten i ledd og muskler er høyere. Hos personer med økt muskeltonus er musklene mer «eksplosive», som gjør at de er egnet for aktiviteter som høydehopp eller hos sprintere, men bevegeligheten i muskler med høy tonus er ofte nedsatt.

Under REM-søvn faller muskeltonusen, og det er dette som gjør at personer i dyp søvn er slappe i kroppen. Du har kanskje forsøkt å bære i seng 6-åringen som har sovnet på sofaen? Ikke mye hjelp å få i en slik kropp.

Økt muskeltonus ved ADHD

Mellom 30 og 50 % av barn og ungdom med ADHD har avvik på tester av motoriske ferdigheter (Zeiner et al, 2004).

Disse vanskene dreier seg vanligvis om problemer med å regulere spenning (tonus) i muskler, vansker med å hemme aktivitet i noen muskelgrupper, og økt tonus spesielt i grupper av muskler i skuldre, rygg og hofter som fungerer som «hjelpemuskulatur» for å holde kroppen oppe.

Dette kan føre til at musklene som blir brukt mer aktivt enn hva som er fordelaktig blir mer «slitne» i løpet av for eksempel en skoletime sittende i samme stilling på en stol. Store spenninger i Iliopsoas (forf. anm.: en stor muskel i hoftene) kan også gi magesmerter og problemer med å kontrollere avføring (Stray og Stray 2014).

Vansker relatert til økt muskeltonus viser seg hos barn ofte som klønethet i føtter og hender, problemer med balansen og medbevegelser i armer og bein. Ofte greier barn som har vansker med økt muskeltonus enkle ting, men får problemer når de skal sette sammen enkeltbevegelser til komplekse bevegelser (som for eksempel å knyte skolissene).

I ett av forskningsprosjektene som ble gjennomført ved BUP , fant vi at rundt 80 % av barna med ADHD (Hyperkinetisk forstyrrelse F90.0) hadde vansker med regulering av spenning i muskulatur. Det synes altså å være en betydelig høyere andel av barn med ADHD som har disse vanskene enn de 30 -50 % av barna som viser motoriske vansker på vanlig motoriske tester (…) (Stray & Stray 2014).

Et ofte oversett problem

Stray og Stray skriver i artikkelen Et motorisk perspektiv på ADHD, muskulære reguleringsproblemer ved ADHD at foreldre og lærere ofte overser motoriske problemer hos barn fordi de tilsynelatende fint klarer aktiviteter som stuping, klatring etc. på tross av økt muskeltonus.

LES OGSÅ  Persepsjon og persepsjonsvansker - hvordan oppfatter vi verden, og hva skjer når verden blir tolket annerledes?

De skriver samtidig at barna ofte har problemer med å regulere spenningen i muskulaturen. Her er det altså funnet resultater som tilsier at økt muskeltonus ikke nødvendigvis må være klossethet tilstede slik det er beskrevet i mange bøker som omtaler økt muskeltonus ved ADHD-tilstanden.

L. I. Rønhovde skriver kort i kapittelet Tilrettelegging i førskole, skole og SFO om det å finne løsninger for trening av både grov- og finmotorikk, men nevner også at kanskje ikke alt bør ilegges alt for mye innsats:

Noen områder trenger man ikke trene, da det finnes gode kompensasjonsmuligheter. For eksempel er det ikke nødvendig å terpe på skolisseknyting når sko med borrelås er et godt alternativ (Rønhovde 2004, s. 218-219).


Innlegget fortsetter under annonsen.



I tillegg til økt muskeltonus vil det være flere årsaker til at barn med ADHD kan fremstå som mer «klønete» enn andre barn. Både persepsjonsvansker i forhold til den visuokonstruktive sansen ( rom/retning ), og visuomotoriske koordinasjonsvansker (fra øye- til hånd-koordinasjon).

Rom-retnings-vansker. Vansker med å manipulere gjenstander i forhold til hverandre eller utføre handlinger i rom. Kalles også visuokonstruktive vansker (Wyller & Sveen 2002).

Fortere sliten

Når musklene har en økt muskeltonus fører dette til at man blir fortere sliten i musklene. Da ser vi den typiske «henslengte» eleven som sitter lavt på stolen med skulderbladene «hektet» på stolryggen, eller fremoverlent over pulten med hodet liggende i hendene, evnt eleven som omtrent ligger med overkroppen over pulten under tavleundervisningen.

Hjemme ved middagsbordet etter en lang dag kan barnet kanskje vippe på stolen, noe som sammen med litt dårlig «timing» og problemer med romfølelsen eller svak oppfattelse av egen kroppsstilling medfører at ungen plutselig ligger på gulvet med spaghetti bolognese over lårene og vannglasset utover kjøkkengulvet.

Lærere som irriterer seg

Det kan nok også ofte være lærere som irriterer seg over den slappe eleven som ikke virker det minste engasjert i stoffet læreren gjennomgår i klasserommet, da eleven ligger med hodet inni albuen og stirrer ned i pulten. Kanskje er det lettere å lytte til det som blir sagt når han/hun ligger på denne måten?

I gymtimen kan barnet bli fortere slitent ved løping og hopping, da musklene ofte jobber på en ueffektiv måte, og barnet dermed trenger mer oksygen til musklene skal jobbe like godt som medelevene.

Håndskrift

Når barnet med ADHD har vansker med økt muskelspenning (økt tonus) vil det ofte ha vansker med håndskrift da muskler i skuldre og armer ofte blir mer rigide (stivere) enn hos medelevene.

Det blir derved vanskelig for barnet å holde linjen når det skriver med hånd, og bokstavene skrives ujevnt i forhold til hverandre i samme ord. En vil ofte se avbrudd i sammenhengende skrift. En del av barna bruker en blanding av små og store bokstaver. Skriftforming påvirkes også av at barn med ADHD har vansker med å regulere spenninger i muskulatur i fingre og albu. Barnet kan ha vansker med å justere kraften på blyanten/pennen (Stray & Stray 2014).

I kombinasjon med de tidligere nevnte visuomotoriske vansker fører dette ofte til problemer med både flyt, nøyaktighet, tempo og rytme når ADHD-barnet skal skrive for hånd.

Det er viktig å skrive leselig, men er det viktig å ha perfekt håndskrift?

Kanskje er data et nyttig verktøy på skriveoppgaver?

Man kan finne på mange øvelser for å øve på øye-hånd koordinasjon. Alt fra sying og snekring, til dataspill. Og når ungen din etterhvert blir eldre og setter igang med kompliserte krigsspill eller liknende; tenk heller at det er kjempegod trening for både arbeidsminnet (det skjer ofte veldig mye på en gang i disse spillene) og for øye-hånd-koordinasjon. I tillegg er det ikke sikkert at dataspill er så skadelige som man tror. (ref.: forskning.no: Blir vi voldelige av dataspill?)

Medbevegelser

Medbevegelse i hender når barnet beveger føttene, kan virke inn på finmotoriske aktiviteter.

Barnet finner ofte ut av seg selv at det er bedre å sitte med beina under seg på stolen når det skal gjennomføre aktiviteter som krever finjustering, for eksempel tegning og skriving (Stray & Stray 2014). Det er kanskje dette som fører til den evige dultingen borti glasset med melk ved frokostbordet. Det kan nok også være en kilde til misforståelser når barnet dulter borti medelever (Kilde: Stray & Stray 2014).

Medisiner

For mange vil også den motoriske funksjonen kunne bedres ved behandling med sentralstimulerende midler. Andre vil ha motoriske vanskeligheter som ikke påvirkes av slik behandling (Zeiner et al., 2004).

Prognose

Prognosen for de motoriske problemene ved ADHD er vanskelig å fastslå.

Noen mener at vanskene forsvinner hos mange i løpet av oppveksten, mens noen mener at vanskene ikke forsvinner, men heller utvikler seg til å vises på andre måter, som å gå fra klossethet til mer smerteliknende tilstander som kanskje er et resultat av økt belastning over lang tid.

Noen studier viser at voksne med ADHD ofte har like store motoriske problemer som barn med ADHD. Kanskje vil mange utvikle strategier for å kompensere for vanskene ved å løse oppgaver på andre måter enn de som ikke har de sammen vanskene gjør.


Hva kan gjøres?

Fra: Et motorisk perspektiv på ADHD, muskulære reguleringsproblemer ved ADHD (Stray & Stray 2014).

Det er viktig at de voksne rundt barnet får nødvendige veiledning for å kunne forstå barnets kroppslige begrensninger, og bli klar over hvor mye krefter barnet bruker i aktiviteter som andre barn behersker med letthet. Dette gjelder ikke minst i skolepregede aktiviteter.

  • Ikke skjenn på barnet når det legger seg ned på pulten. La barnet få reise seg i løpet av timen, for eksempel for å hente noe eller utføre ærend, slik at det får beveget seg.
  • Legg inn en kort strekkøvelse for hele klassen i løpet av timen.
  • Barnet bør trenes opp i å bruke PC som skriveredskap
  • Gi barnet lite lekser som krever håndskrift. Vektlegg innhold fremfor selve skriftforming.
  • Barnets motoriske problemer kan gjøre seg gjeldene også i gymtimer og i heimkunnskap. Tilrettelegg i så fall i forhold til dette.
  • Daglig strekkøvelser (for eksempel yogaøvelser) for å tøye ut muskulatur med høy tonus bør inngå rutinemessig.
  • For en del barn vil opptrening av den dype ryggmuskulaturens kunne bedre stabilitet i rygg og skuldre og derved bedre daglig fungering.

Det har vist seg svært vanskelig å ”trene bort” motoriske vansker hos barn med ADHD. Derimot er det fullt mulig å lette byrden for barnet gjennom bedre praktisk tilrettelegging og systematisk arbeid med å lære barnet individuelt tilpassede strategier for å gjennomføre krevende motoriske aktiviteter. Dette vil erfaringsvis være oppgaver for fysioterapeuter, men vil med veiledning kunne gjennomføres av foreldre og lærere.

Rønhovde, L. I.
(2004):
Kan de ikke bare ta seg sammen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Zeiner, P., Arnesen, P., Bjercke, C. A., Bryhn, G., Drabitzius, B., Jynge, A. K., Karlsen, L. W., Langlete, B., Moen, A. R., Osborg, T. Og P., Øgrim, G.
(2004):
Barn og unge med ADHD. Vollen: Tell forlag a.s

abup.no: http://www.abup.no/et-motorisk-perspektiv-pa-adhd-muskulaere-reguleringsproblemer-ved-adhd/

forskning.no: http://forskning.no/spill-media-barn-og-ungdom-psykologi/2010/06/blir-vi-voldelige-av-dataspill

tidsskriftet.no: http://tidsskriftet.no/article/503891

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer