ADHD: Medikamentell behandling

Del dette innlegget:

ADHD og medisinering er et mye omdiskutert tema, noe som viser seg når du skriver «Ritalin» i søkefeltet på Google og det første søkeforslaget som kommer opp er «Ritalin rus».

Debatten dukker opp ofte; i aviser, på nettet og i tv-programmer.

Myter som «Sentralstimulerende ADHD-medisiner fører til stoffmisbruk», «Når medisinene går ut av kroppen kommer vanskene tilbake, men forsterket», og at barn på sentralstimulerende midler opplever en «tilslørt, tåkete versjon av omgivelsene».

Medisiner = rusmisbruk?

Behandling med sentralstimulerende legemidler beregnet på ADHD fører ikke til rusmisbruk.

Vi vet at sentralstimulerende legemidler ofte omsettes i misbrukermiljøer, men for eksempel Ritalin® er ikke et ettertraktet medikament i disse miljøene. Mengden virkestoff er lite i forhold til andre sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Rohypnol®, Paralgin Forte® eller Vival®.

Ritalin®, som er det legemiddelet de fleste forbinder med medikamentell behandling av ADHD, inneholder så små doser av metylfenidat at det ikke vil være mulig å oppnå ruseffekt ved normalt inntak. Unntaket er om brukeren inntar medikamentet på andre måter som for eksempel ved injisering. Da snakker vi ikke lenger om legemiddelbruk, men legemiddel-misbruk.

En typisk dosering av metylfenidat hos barn er på 25 mg. per dag. En rusmisbruker må opp i ganske voldsomme doser for å oppnå ruseffekt. Hvis du da ruser deg på ADHD-medisiner er det ikke legemiddelet som er problemet.

Medisinering reduserer rusmisbruk

Undersøkelser viser at risikoen for senere stoffmisbruk blir redusert ved bruk av sentralstimulerende midler for behandling av ADHD.

Grunnen til dette er at barn som blir behandlet med sentralstimulerende har nytte av medisinen på en slik måte at impulskontroll og aktivitetsnivå blir nærmere «normalisert.»

Barnet, som senere blir ungdom og ung voksen, blir i stand til å motstå fristende impulser og tar oftere avgjørelser på en bedre måte.

Noen undersøkelser viser til og med at voksne med ADHD, som tar sentralstimulerende medikamenter over tid, tar bedre og mer gjennomtenkte avgjørelser i hverdagen, og at den opplevde indre uroen og engstelsene reduseres.

LES OGSÅ  ADHD: Gammel vane er vond å vende
Tilvenning

Noen foreldre er bekymret for en form for «rebound-effekt» – altså, at vanskene eller plagene blir verre enn utgangspunktet hvis man tar en pause fra, eller avslutter medisineringen.

Både å begynne og å slutte på medisiner for ADHD-symptomer er en forandring for barn, og som ved alle andre forandringer i hverdagen kan det kreve litt tid til tilvenning.

Du kan se på det som å komme fra Norge, og å være vant til høyrekjøring, for så å komme til England og skulle kjøre bil på venstre side av veien. I starten vil det være uvant og rart, og hvis man ikke tenker seg om kan man få seg en overraskelse. Etter en stund vil man bli vant til det, og tenker ikke lenger over at man kjører bil på den «andre siden».

Stikkordet her er tilvenning. Hjernen må lære seg å tolke de nye (og bedre) signalene.

Hvorfor medisinere?

Det som forårsaker vansker for barn med ADHD er en ubalanse i hjernens kjemiske stoffer. Dette gjør det naturlig å prøve å kompensere for disse vanskene ved å mest mulig normalisere de kjemiske forholdene i hjernen. Dette kan vi oppnå med medisinering. (Ingen kur, men en bedring av symptomer).

Om et barn med ADHD bør medisineres må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men generelt viser det seg at de aller fleste med ADHD har nytte av medisiner for å fungere bedre i hverdagen.

Det er mange som er motstandere av medisinering av barn, men disse meningene forstår jeg ikke noe av. Jeg forstår ikke hvorfor noen vil nekte barnet sitt en bedre og enklere hverdag, mindre konflikter, bedre selvbilde og økt utholdenhet ved skolearbeid.

LES OGSÅ  ADHD: Klinisk vurdering

Om det er veldig mange foreldre som i utgangspunktet ønsker å ha et barn som trenger medisiner for å fungere optimalt tviler jeg på, men når man først har en mulighet for å forbedre livet til barnet deres, vil de fleste gi det et forsøk.

Det å «gi det et forsøk» er også en vesentlig del av det å medisinere mot ADHD.

All medisinering skal tilpasses hvert enkelt barn, og medisineringen skal følges opp av lege som kontinuerlig skal vurdere nytteverdien av medisinene, og som skal sørge for at bakdeler ved medisinering, som for eksempel bivirkninger, ikke overgår fordelene.

Det er heller ikke slik at alle får utdelt medisiner når ADHD-diagnosen er satt. Medisiner er ikke en fullgod behandling alene, men må kombineres med strukturelle og pedagogiske tiltak rundt barnet.

Det er viktig å medisinere «i tide».

Når alle rundt barnet er utslitt og oppgitt vil familien, medelever og skolen komme inn i en negativ «modus» som vil forverre atferd og vansker hos barnet ytterligere.

Kanskje det ikke lønner seg å vente med medisinering til det er den siste desperate løsningen for å overleve hverdagen.

Utprøving og evaluering

All oppstart av medisinering vil være en utprøving hvor legen, i samarbeid med foreldre og skolen, justerer dosering og vurderer virkninger mot bivirkninger.

Denne utprøvingsperioden varer vanligvis i en til to måneder, hvor det så holdes et evalueringsmøte hvor legen tolker tilbakemeldinger fra foreldre, skole og evnt PPT hvis de er involvert, før legen avgjør om videre medisinering er hensiktsmessig å gjennomføre.

I tillegg skal legen være sikker på at forholdene rundt barnet er gode før medisiner blir påbegynt.

Det hjelper ikke med medisiner hvis hjemmet er preget av konflikter, kaos og uorden.

LES OGSÅ  ADHD: Å føle seg litt annerledes

Hvis et 9 år gammelt barn får sitte å spille PC-spill til kl. 23 hver kveld vil ikke innsovningsmedisiner være førstevalg.

Da er heller en intervensjon om leggetider, struktur og omsorgsevne mer aktuelt.

Foreldrene bør også være innstilt på at medisiner er riktig for deres barn.

Foreldre som er negative til medisinering vil kunne overføre denne innstillingen til barnet sitt, og virkningen vil kunne påvirkes av de negative forventningene.

Ingen mirakelkur

Det er viktig å ha et balansert forhold til medisinering av ADHD. Selv om jeg frem til nå har argumentert ganske godt for medikamentell behandling, finnes det også negative sider.

Alle medisiner som har en virkning, vil også ha en bivirkning. Noen barn opplever kvalme, hodepine og nedsatt matlyst. Hvis disse bivirkningene blir for utfordrende er det ingen grunn til å tviholde på medisinene.

Per i dag er sentralstimulerende medikamenter sett på som et ganske trygt og effektivt tiltak for behandling av ADHD-symptomer, men det er også gjort studier som viser at behandlingen ikke har like god effekt over lang tid. Det er viktig å forstå at effekten ikke er negativ for den som tar medisinene, men at den positive virkningen kanskje kan avta over tid. Dette er et område hvor det behøves mer forskning før vi kan finne gode svar.

 

Er medisiner riktig for ditt barn?

Lurer du på om medikamentell behandling av ADHD er riktig for ditt barn? Snakk med fastlegen din eller andre spesialister som jobber med dette. Ikke diskuter på Facebook-grupper eller andre nettforumer. Jeg har sett grusomt mye feilinformasjon, skremselspropaganda og noen direkte livsfarlige råd fra mennesker som ikke vet hvordan medisiner virker.

Leger har peiling – og verden er ikke flat!

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer