Jenter med ADHD

Del dette innlegget:

Det er uten tvil færre jenter enn gutter som får diagnosen ADHD. Legg merke til at jeg skriver at det er færre jenter som får diagnosen ADHD, ikke at det er færre jenter som har ADHD.

Dette kommer av at det trolig er en underdiagnostisering av jenter med ADHD. Symptomene viser seg ofte annerledes enn hos guttene.

Det betyr ikke at utfordringene  viser seg annerledes i jentenes selv, men at omgivelsene ser på symptomene på ADHD hos jenter på en annen måte.


I dette innlegget får du vite mer om noen av forskjellene som ofte viser seg mellom gutter og jenter med ADHD. Jenter med ADHD blir ofte utredet senere enn guttene, og behandlingen kommer ofte igang på et senere tidspunkt. Foreldre og lærere har også en tendens til å underrapportere ADHD-symptomer hos mange jenter med ADHD.


I USA trodde ikke fagmiljøet at ADHD eksisterte hos jenter før midt på 1990-tallet.

Det var før dette ingen tvil om at jenter kunne ha symptomer på konsentrasjonsvansker og regulering av aktivitet. Om det var den samme årsaken hos jentene som hos guttene var de derimot ikke sikre på.

I dag, 20 år senere er bildet litt annerledes.

Vi vet at jenter også kan ha ADHD, at de samme årsakene kan ligge bak, og at de samme medisinene kan hjelpe mot vanskene.

 

Ei jente pr. fire gutter – eller?

Vi regner med i dag at det er ei jente med ADHD pr. fire gutter.

Dette er den forekomsten vi regner med finnes blant den totale gruppen barn, men det kliniske bildet ser veldig annerledes ut.

Det er mange flere gutter enn jenter som får diagnosen ADHD. I kliniske grupper, altså grupper som er henvist til utredning for ADHD-problematikk, finner vi en overvekt av gutter som tilsvarer 7-8 gutter pr. jente som er henvist.

Klinisk, betyr det som foregår i klinikk, f.eks. en avdeling på et sykehus. (Wikipedia)

Hvis vi tar utgangspunkt i at 8 gutter blir utredet pr. jente (8:1), samtidig som vi tror at den reelle kjønnsforskjellen er antatt å være fire gutter pr. jente (4:1) ser vi at antakeligvis vil halvparten av jentene med ADHD aldri bli oppdaget, og dermed gå hele livet udiagnostisert.

I tillegg til at vi i dag ser en generell aksept for at kjønnsforskjellen er 4:1 finnes det forskning som hentyder at det reelle bildet er nærmere 2,5:1.

I dette «worst case»-scenarioet ser vi at kanskje 7 av 10 jenter som strever med ADHD-relaterte vansker aldri vil bli utredet, og dermed heller ikke få den hjelpen de trenger.

Ubehandlet ADHD er forbundet med økt risiko for rusmisbruk, kriminalitet, andre psykiske lidelser og dårlige sosiale relasjoner.

Det kan være mange årsaker til at mange flere gutter blir fanget opp av skolen og helsevesenet. Guttene har oftere enn jenter alvorligere atferdsvansker i tillegg til ADHD-vanskene. De er mer fysisk hyperaktive og de er generelt mer «støyete».

LES OGSÅ  Hva skjer når noen mistenker ADHD?

Dette medfører at de kanskje oftere blir henvist til utredning på grunn av atferdsvanskene enn selve mistanken om ADHD.

“Anxiety and depression turn into low self-esteem and self-loathing, and the risk for self-harm and suicide attempts is four-to-five times that of girls without ADHD,” (ref.)

Vi kan også anta at jentene er generelt flinkere til å «behandle» seg selv enn guttene er. Ved å henvende seg til foreldre, lærere eller andre de har tillit til, kan de få hjelp til å takle vanskene som oppstår uten at profesjonelle er involvert.

Det er også vanlig at lærere underrapporterer ADHD-problematikk hos jenter.

Dette kan være pga. forskjellen i forhold til plagsomme symptomer hos hyperaktive og impulsive gutter i småskolen, som ofte i tillegg er mer aggressive.

 

Vanskebildet øker ofte med alderen

Noen studier viser resultater som er relativt motstridende hos gutter og jenter med ADHD.

Hos guttene ser vi ofte at symptomene på ADHD avtar med alderen hvis man ser på ADHD-gruppen samlet, men hos jentene virker det å være motsatt, at vanskene tiltar med økende alder.

Det er vanligere for jenter å bli utredet for ADHD ved starten av puberteten, mens guttene ofte blir utredet i løpet av de første skoleårene.

Det er ikke uvanlig at jenter med ADHD først er utredet for lærevansker eller emosjonelle vansker (affektive lidelser).

Når foreldre og lærere har fylt ut «Liste for barns atferd» og skåret en søster til å ha minst like omfattende vansker som en bror (begge med ADHD), har både skole og hjem etterpå gitt uttrykk for at de var mindre bekymret for jenta, da de opplevde at hun klarte seg bedre (1).

Hvis vi hadde sett på en gruppe barn uten ADHD hadde vi sett at guttene i gruppen i gjennomsnitt hadde vært mer aktive, urolige og impulsive enn jentene i den samme gruppen. Slik er det også i grupper med ADHD.

 

Hyperverbalitet

Flere studier viser at jenter med ADHD i gjennomsnitt er fysisk roligere enn guttene, men er desto mer urolige i andre former som for eksempel hyperverbalitet. Overdrevent mye, og gjerne høylytt, snakking som foregår i de fleste situasjoner og omtrent hele tiden.

Disse jentene beskriver også ofte en overdreven mental aktivitet. Tanker som aldri stopper, og hjerneaktivitet som hopper fra det ene til det andre emnet uten stans.

 

Indre uro

På samme måte som hos guttene rapporterer jentene ofte å ha de samme vanskene med å regulere følelser og humør i forhold til situasjonen de står oppi, og at mye av den indre uroen oppleves på samme måte som hos guttene.

Hos eldre jenter er det også nevnt blant annet hypersosialitet som viser seg som en trang til alltid å være sammen med andre.

 

Ingen forskjell i konsentrasjonsvansker

Det virker ikke være forskjell i vanskenivået mtp. konsentrasjon/oppmerksomhet mellom kjønnene.

LES OGSÅ  ADHD: Medikamentell behandling

Det ser ut til at jenter med ADHD strever like mye som guttene med konsentrasjonsvansker. Dette gjør at ADHD hos jenter kan forårsake like mye vansker med for eksempel skole, eller senere i arbeid, som hos guttene.

De jentene som er mer preget av konsentrasjonsvansker enn av hyperaktivitet er ofte «drømmere» som har mange utfall i løpet av skoledagen, og er ofte mer sjenerte. De er glemsomme, leverer ufullstendig skolearbeid, mangler organisering i leker og skolesaker, og prøver kanskje å «gjemme seg vekk» på skolen.

 

De samme undergruppene som hos guttene

ADHD hos jenter fordeler seg på de samme tre undergruppene som vi finner i diagnosekriteriene (DSM):

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) er de offisielle diagnostiske kriterier for psykiske lidelser i USA. (Wikipedia)

  1. ADHD Kombinert type
  2. ADHD Hovedsakelig uoppmerksom type
  3. ADHD Hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type

De som befinner seg i den første og siste gruppen, de som er hyperaktive, ser ut til å ha mange av de samme problemene som guttene med hyperaktiv/impulsiv type ADHD. De kan være høylytte, sjefete og viser ikke mye interesse for å føye seg etter andre barns meninger eller ønsker.

De interesserer seg ofte for typiske «gutteaktiviteter», og sliter ut sine jevnaldrende venninner. De er ofte mer fysiske i leken enn de andre jentene, og ofte leker de mer med guttene i klassen enn jentene.

Guttene har oftere mer fysiske leker, hvor den som blir anerkjent er den som kan vise til de beste fysiske resultatene, mens hos jentene er det oftere spill på følelser og mer fokus på samtalen under leken.

 

Blir ofte misforstått

Det er lett for den hyperaktive og impulsive ADHD-jenta å bli misforstått av andre jenter under lek, og ofte klarer de ikke å lese de subtile signalene som jentene gir hverandre.

Aktive jenter med ADHD kan snakke med usammenhengende setninger, og er kan ofte være vanskelige å snakke med for medelevene.

De prøver gjerne å være ivrige med i leken, med den følgen at de ofte blir for ivrige, og fremstår som for voldsomme for de andre jentene.

De har også ofte vansker med å regulere følelser på samme måte som medelevene, og fremstår derfor ofte som uberegnelige, empatiløse eller «sytete» i forhold til de andre.

 

Noen har mange venner

Selv om mange av jentene med ADHD kan være vanskelige å leke med er det likevel mange av de som har mange venner rundt seg.

Disse er gjerne aktive personer selv, som liker at det alltid «skjer noe» rundt barnet med ADHD.

Mange med ADHD har også ofte en tendens til å kompensere for vanskene sine ved å bli «klovnete», og å bruke humor og kreativitet for å underholde vennene sine når de merker de mangler de sosiale evnene.

Vennskapene kan imidlertid ofte være preget av hyppige uenigheter, og det er ikke uvanlig at venner «kommer og går» fra tid til annen.

LES OGSÅ  AttentionPlay: Hva er ADHD? (Video)

De som klarer seg dårlig på skolen vil ofte kompensere med å satse på å utvikle de sosiale ferdighetene.

 

De rolige, ukonsentrerte

De jentene som befinner seg i gruppen uten hyperaktivitet fremstår ofte på en ganske annerledes måte.

De er rolige, ofte litt trege. De kan være barnslige for alderen, og leker fortsatt med dukkehuset når de andre jentene i klassen har begynt å interessere seg for sminke og gutter.

De er mer forsiktige, og hvis de dummer seg ut tyr de ofte til tårene hvis de blir ledd av eller kritisert.

Selv situasjoner som for andre kan virke som «hendige uhell» som kanskje kan fremkalle latter hos foreldre eller venner, kan for jenta med ADHD være utilgivelig i øyeblikket hun oppdager tabben, med medfølgende skyldfølelse og nedbryting av selvbildet.

 

Hjelpen kommer sent

Noe som er typisk hos mange jenter med ADHD som var eldre når de fikk diagnosen er spørsmålet om hvorfor de ikke fikk hjelp tidligere, og hvorfor ingen i omgivelsene forsto at de slet med disse vanskene.

For de jentene som strever med ADHD-relaterte vansker uten at det blir oppdaget av skolen, foreldrene eller helsevesenet, kan det ofte få enorme konsekvenser for hvilken retning livet tar.

Det kan påvirke karrierevalg, inntektsevne, forhold til venner og familie, og det vil påvirke kjærlighetslivet.

Statistisk sett vil de uoppdagede jentene med ADHD ha den uoppmerksomme varienten.

Uoppmerksomme jenter virker å prøve hardere å skjule eller kompensere for vanskene som oppstår, de jobber hardere enn guttene for å oppnå gode karakterer, og de studerer lenger enn jevngamle gutter før de spør foreldre eller andre tillitspersoner om hjelp.

Jenter er generelt mer opptatt av å bli godtatt, og gjør det de kan for å «passe inn», selv om de selv merker at noe ved dem er «annerledes».

Det finnes mange eksempler på jenter som har strevet seg gjennom hele barndommen og ungdomstiden, for så å «møte veggen» i 30-årene når de prøver å balansere jobb, barn, hus og fritidsaktiviteter på egenhånd.

Noen blir kanskje oppmerksomme på at de kan ha ADHD etter å ha lest en artikkel i et blad, eller etter å ha snakket med noen andre som får diagnosen i voksen alder.

Ofte er det når de selv har vært igjennom en utredning av eget barn at «brikkene faller på plass», og som på eget initiativ søker hjelp for å vurdere utredning av seg selv.

Det er ikke uvanlig at gruppen damer i 30-årene (eller eldre) først har fått diagnosen depresjon.


 

Likte du denne artikkelen om jenter med ADHD? Har jeg glemt noe, eller har du kommentarer til det jeg har skrevet? Kom med tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Del gjerne innlegget med venner og familie.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer