Hva jeg har lært som en ADHD-mor

Del dette innlegget:
"Alle i huset vårt har ADHD. Alt jeg har lært så langt kunne fylt en hel bok – men jeg hadde sikkert puttet det i feil bok."
Elizabeth Broadbent

Jeg har ADHD, den uoppmerksomme typen.

Det betyr at når jeg gikk på skolen, så brukte jeg ikke tiden på å hoppe på pulten eller å hyle ut svar på spørsmål.

Jeg var heller den som satt i hjørnet og dagdrømte, fant opp innviklede historier om enhjørning-viskelærne mine, og gjorde det alle kalte «ubetenksomme feil» i omtrent alt skolearbeidet jeg gjorde.

«Du er jo så smart, men du eier jo ikke sunn fornuft,» sa alle til meg.

Mannen min Bjørn har også ADHD.

Han fløt gjennom skolen med toppkarakterer, og strøk aldri i noen fag. Han har også dyskalkuli, så det er ikke lett å vite hvor vanskene med å regne matematikk stopper, og ADHD begynner.

Bjørn og jeg giftet oss når vi gikk på videregående.

Vi er to foreldre med ADHD, med ett ADHD-barn (fire år gammel), og to foreløpig udiagnostiserte barn (tre og ett år gamle), to enorme hunder, to akvarier, en fulltidsjobb (mannen min), en kunstner (meg), regninger, frivillig arbeid, oppvask, og alt annet som gjør oss til en vanlig amerikansk familie.

Vi har oppdaget en hel del om det å være en ADHD-familie.

Oppussing kan ta evigheter

De forrige eierne til huset vårt så på den nydelige veggpanelen og tenkte, «Striper ville gitt rommet en hærlig je ne sais quoi.» Så de malte panelen i vekslende hvit og en gyselig gulfarge.

LES OGSÅ  ADHD: Crichton - den første beskrivelsen?

Lite kjent fakta: «je ne sais quoi» er fransk for «et jævla sirkustelt».

Vi sverget på at vi skulle male om panelen umiddelbart etter at vi flyttet inn.

To år senere: Vi har malt kjøkkenet.

Stua, hvor vi tilbringer det meste av tiden vår hjemme, ser fortsatt ut som om vi venter på at klovnen ankommer (for å spise oss, for klovner er skumle!). Vi kjøpte huset for syv år siden.

Uten vedlikehold blir hagen en jungel

Visste du at rabarbra kan bli høyere enn en gjennomsnittlig høy mann?

Ikke jeg heller!

Det kan også tistler, tydeligvis.

Du kan også glemme at du har kompostbinge i tre år, og den vil fortsette å kompostere uten deg.

Du trenger en organiseringsplan for posten

Hvis vi ikke finner en god måte å organisere innkommende post på, vil vi begge legge all posten på kjøkkenbordet, for å deretter ignorere den.

Og hvem er egentlig disse folkene som skriver brev?

Nå kaster jeg all reklamen, og samler regningene og gir de til Bjørn. Dette systemet tok det årevis å utvikle.

Blir det ødelagt, kast det

Kast er bedre enn fiks.

Det vil uansett ta det årevis å huske å få tak i reservedeler, og i mellomtiden vil det ubrukelige toastjernet ta opp unødvendig mye plass på toppen av kjøleskapet.

Plass du kunne hatt til mer vin.

Uansett hvor mye du er for vaksiner, vil ungene dine alltid henge etter i vaksinasjonsprogrammet

Siden jeg alltid glemmer avtalene på helsestasjonen har jeg fått dem til å skrive ned avtalene på et timekort.

Timekortet mister jeg.

Jeg legger inn en alarm på telefonen dagen før avtalen, før jeg sletter alarmen når den går av og glemmer.

Oops.

En dag i fremtiden vil vi kunne tattovere midlertidige tattoveringer på armene hvor vi kan notere ned avtaler, eller få påminnelser rett inn i hjernen. Jeg ønsker denne nye teknologien velkommen med åpne armer.

Du vil dobbel-booke. Minst en gang i uken, sannsynligvis oftere

Jeg gjør en avtale når jeg allerede har avtalt lunsj med noen andre.

Jeg avtaler møter samtidig som legetimen.

Jeg svikter deg ikke for noen bedre, jeg sverger.

Glemsomheten påvirker til og med de faste tingene i hverdagen, som fotballtreningen hver tirsdag eller andre ting som skjer fast og jevnlig.

LES OGSÅ  Snart sommerferie! - 7 tips til en morsom og behagelig ferie uten kaos, konflikter og krangling

Ikke engang de mest faste tingene er immune mot glemsomheten min.

Hundene vil lære seg å gi beskjed når de ikke har fått mat.

Mine to hunder har skjønt at hvis de står ved bakdøra og bjeffer vil jeg si, «Oj, vi må mate hundene».

Nå later de som at jeg ikke har gitt de mat, slik at jeg mater dem en ekstra gang.

Jeg har lært hundene mine å lyve.

Du vil aldri finne skoene dine, en penn, saks, bankkortet eller en smokk

Aldri.

Jeg husker jeg var 5 år og var helt sikker på at jeg satt fra meg skoene på en plass. Jeg fant en sko på kjøkkenet, og den andre under sengen.

Ungene mine gjør det samme, og det gjør meg rasende.

Ting som kan være et alternativ for en saks:

  • En biffkniv
  • Tennene dine
  • Lekesaks av plastikk
  • Nøkler

Innlegget er skrevet av Elizabeth Broadbent, og ble først publisert på ADDitude. Org.tittel: What I’ve Learned as an ADHD Mama

Elizabeth Broadbent er mor til tre sønner på fire år og nedover. Arbeidet hennes har dukket opp i Huffington Post, xojane.com, mamapedia.com, og scarymommy.com.

Var dette nyttig informasjon? Kom gjerne med tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Husk å dele innlegget med andre som trenger mer kunnskap om tilstanden.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer