Hjernen

Del dette innlegget:

Hjernen bestemmer.

Det er hjernen som gjør at du er du og at jeg er meg. Hjernen er tett sammenknyttet med ryggmargen og hjernen og ryggmargen arbeider sammen for å utføre mange oppgaver i og med kroppen.

For å forstå noe som helst av hjernen må du vite litt om hvordan den er bygget opp. Senere skal jeg skrive litt om noen av funksjonene hjernen gir oss mennesker muligheten til å gjøre som vi gjør, men først skal jeg forklare hjerneanatomien (nevroanatomien) på en svært forenklet måte:

Energikrevende

Menneskehjernen veier omtrent 1,3 – 1,4 kg, og utgjør dermed ca. 1,1 % av kroppsvekten hos et menneske på 80 kg. Samtidig forbruker hjernen 20 – 25 % av all energien kroppen tar til seg fra mat og drikke. Det betyr at hjernen er et energikrevende organ som krever mye ressurser.

Når hjernen forbruker såpass mye av næringen vi tar til oss, forstår vi også hvorfor et sunt og variert kosthold er viktig for god psykisk helse.

Hjernen er bygget opp av nervevev, og hovedoppgaven til hjernen er å formidle, bearbeide og lagre signaler.

En tilpasningsdyktig hjerne

Forskning har etterhvert gitt oss mer eller mindre oversikt over hvordan hjernen jobber, og hvor i hjernen mange av prosessene blir gjort. Hjernen er delt inn i ulike deler. Jeg kan forklare ved å sammenlikne med en barneskoleskole:

LES OGSÅ  ADHD: Hva jeg vil si til mamma som ga meg "dop"...

Hver klasse har sitt eget klasserom, lærerne har sine kontorer og ledelsen har sin egen avdeling. Vi har kopieringsrom, musikkrom og gymsal. Mange forskjellige rom og avdelinger – alle med dine egne bruksområder. Det blir tungvindt å ha gym i klasserommet, og det kan være slitsomt å ha kontorplass i gymsalen.

Her representerer rommene ulike hjernefunksjoner. Synsinntrykk blir hovedsakelig bearbeidet bakerst i hjernen, mens planlegging og målrettet atferd blir regulert av de fremre delene.

Forskjellen på hjernen og barneskolen er at rommene og avdelingene i hjernen ikke er like tydelig inndelt. «Veggene» i hjernen kan flyttes på  avhengig av hvor stor plass man trenger til de forskjellige oppgavene. Hvis man er syk eller skadet i hjernen kan man i mange tilfeller bruke andre «rom» for å ta seg av oppgavene til den syke delen av hjernen. Ved trening blir delen av hjernen man bruker under treningen sterkere og får flere forbindelser. Det er derfor mange kaller hjernen en muskel.

På samme måte som vi på barneskolen kan ha klasseromsundervisning i musikkrommet et par uker hvis det har vært vannlekkasje i det klasserommet.

På bildet av hjernen over ser du at den er delt inn i fire fargede deler. Den blå delen er den vi kaller for frontallappen. Andre ord som blir brukt om frontallappen er pannelappen eller frontal cortex. Den gule delen er isselappen (parietallappen), den grønne delen er tinninglappen (temporallappen), og den rosa delen er bakhodelappen (occipitallappen). Den grå/skraverte delen er lillehjernen.

Hjernebarken er en grå substans, og er et 2-4 mm tykt lag av nerveceller. Det er dette de fleste ser for seg når de tenker på overflaten til en hjerne. Den blanke, «ruglete» overflaten man kunne sett rett ned på hvis man tok av «topplokket».

På innsiden av den grå substansen (hjernebarken) ligger den hvite substansen. Denne har også det samme «ruglete» utseendet man forbinder med en hjerne. Den lysere fargen i denne delen av hjernen skyldes innholdet av fett som isolerer nerveforbindelsene (myelin). Vi kan tenke oss at all tenkingen og alt arbeidet blir gjort i hjernebarken (den grå substansen) mens den hvite substansen inneholder «signalkabler» mellom de forskjellige delene av hjernebarken, og mellom hjernebarken og de dypere delene av hjernen. Både den grå og hvite substansen i cortex blir ofte omtalt sammen som hjernebarken, og utgjør en veldig stor del av hjernens totale volum.

LES OGSÅ  Årsaker til ADHD

Pannelappen er den delen av hjernen som skiller oss mennesker tydeligst fra andre dyr. Det er den delen av hjernen som tar seg av kompliserte oppgaver som planlegging, evaluering, språk og atferdsregulering. Det her her vi tar reflekterte valg, og det er her vi blander ny kunnskap med gammel lærdom fra hukommelsen, og setter det sammen til nye teorier, og det er pannelappen som gjør oss i stand til å forstå verden rundt oss. Det er pannelappen, som i samarbeid med funksjoner i de dypere delene av hjernen, utgjør bevisstheten vår.

Det finnes mange myter om hjernen:

For det første bruker vi ikke bare 10% av hjernen – vi bruker hele hjernen.

Det hadde vært utrolig upraktisk om et så energikrevende organ som hjernen var ineffektiv.

For det andre har ikke hjernen én kreativ og én logisk side.

Begge sider av hjernen arbeider sammen, både med abstrakt tenkning og med logisk tenkning.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer