ADHD: Derfor er ungen din en «drama-queen»

Del dette innlegget:

Det er ikke heeelt ukjent at personer med ADHD kan ha et snev av «drama-queensk»-oppførsel til tider. Fjær blir fort til ti høns, å tråkke på en LEGO kan føre til at hele beinet nesten må amputeres, eller når middagen som var planlagt på tirsdag må utsettes til onsdag føles det som om sultkatastrofer i Afrika bare blir små detaljer til sammenlikning.

Så, hvorfor blir selv de små hverdagslige tingene så voldsomme og altoppslukende til tider?

Generalisering

Mange barn (og voksne) med ADHD har et strev med å generalisere kunnskap og erfaringer. Generalisering vil si å benytte deler av opplevelser de har opplevd, og sette de inn i nye sammenhenger.

Jeg kan komme med et typisk eksempel:

«Petter» med ADHD har også en del angst. Litt redd for mye, men ekstremt redd for noen få ting. For at livet til Petter ikke skal bli fullstendig amputert må han få hjelp. Foreldrene hans tar han med til BUP, hvor han i løpet av få konsultasjoner begynner å få kontroll over angsten sin. I samarbeid klarer behandleren og Petter å få oversikt over hva han synes er skummelt, om det egentlig er noe å være redd for, hva kan skje, hvem kan hjelpe til osv. (Kognitiv atferdsterapi snakker vi altså om her).

Etter en periode på BUP ser alle seg fornøyd med resultatet; Petter kan fortsatt være skeptisk, kanskje litt nevrotisk til tider, men har ikke lenger en lammende angst – på BUP.

LES OGSÅ  ADHD: Hyperkinetisk sykdom i barndommen

Hjemme derimot er angsten like ille som før. Og på skolen, på butikken og på besøk hos venner. Petter opplever at det han har lært på BUP ikke har noen nytte i nye situasjoner. Det er dette som er generalisering; å lære noe ett sted, for deretter å kunne benytte kunnskapen i andre situasjoner.

Foreldrene til Petter må derfor fortsette treningen hjemme. Med hjelp og veiledning fra BUP er dette overkommelig, og etter en periode har Petter mindre angst hjemme også.

Det samme gjentar seg på skolen, på butikken og på besøk hos venner. Nye situasjoner, og Petter må øve i hver situasjon.

Slik er hverdagen for mange med ADHD. Og det gjelder ikke bare angst. Det gjelder i flere deler av livet. Har Petter lært seg å kontrollere impulser i klasserommet, er det ikke sikkert den samme kontrollen viser seg i gymsalen. Eller hos besteforeldrene.

Årsaken

Årsaken til generaliseringsvanskene er som med alt annet ved ADHD; en trøblete kommunikasjon mellom deler av hjernen (I innlegget om eksekutivfunksjoner kan du lese mer om analyse og syntese), men jeg skal ikke gå mer inn på det nevropsykologiske bak generaliseringsvanskene i dette innlegget.

Konsekvenser

Når man ikke alltid klarer å overføre erfaringer mellom situasjoner og hendelser, blir verden uforutsigbar. Og en uforutsigbar verden er slitsomt.

LES OGSÅ  ADHD: Økt muskeltonus og medbevegelser

Du har selv kanskje vært på reisefot til landet «Syden», eller for første gang deltatt på en konferanse eller seminar på et ukjent sted?

Det er en grunn til at ordtaket sier; Borte bra, men hjemme best. Det er gøy å være på reise, men det er alltid deilig og komme hjem til kjente lyder og vante lukter. Hjemme er jo det stedet som lukter ingenting. Det er ikke fordi det er luktfritt hjemme, men det er fordi du er vant til hvordan det lukter der.

Alltid noe nytt

Barn og ungdom opplever mye «for første gang» i livet. Vi som har levd en stund glemmer kanskje hvor intenst alt føltes da vi prøvde noe nytt og spennende.

Den første forelskelsen, og den ulidelige smerten når du som 15-åring ble dumpet av kjæresten. Den første begravelsen, alle de voksne du aldri hadde sett gråte før. Den første gangen du så kjæresten din naken. Da ditt første barn ble født. Da bestemoren din døde. Det er utrolig hva man kan bli vant til, men barn og ungdom er ikke vant til disse tingene.

Foreldre avfeier ofte barnas ekstreme følelser etter det første kjærlighetsbruddet ved å si at «slapp av, det finnes flere fisk i havet», «det går over», «det blir bedre i morgen», men for ungdommen som akkurat har mistet den som resten av livet skulle dreie seg om (ja, hvem har vel ikke vært litt naive i ungdommen), så finnes det ikke flere fisk i havet. Der og da føles det som om havet er tomt for vann, og morgendagen har ikke noe poeng. Livet er fullstendig rasert, og lykken kommer aldri til å komme tilbake.

LES OGSÅ  ADHD: Vitenskapelig beskrivelse

Det er ikke alltid så lett å være barn og uerfaren, og kanskje spesielt for barn med ADHD, som bruker lang tid på å lære seg nye og ukjente situasjoner, blir verden kaotisk og uforutsigbar. Og ganske slitsom.

Hvordan kan du hjelpe?

Husk neste gang ungen din er en slitsom «drama-queen», tilsynelatende uten grunn:

Følelser er ekte, de kan være ekstremt sterke og altoppslukende, og det beste du kan gjøre er å prøve å forstå, si at du forstår, stryke hånden over ryggen og si at det kommer til å gå bra, for det gjør det vanligvis.

Også hjelper det med en god porsjon tålmodighet, for to «drama-queens» i urokkelige sammenstøt er det ingen som er tjent med 😉

Steffen

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer