ADHD vs. Angst: Hva er likhetene? Hva er forskjellene?

Del dette innlegget:

AD/HD (Hyperkinetisk forstyrrelse etter ICD-10) og angstlidelser går ofte hånd i hånd. Tilstandene kan være tilstede samtidig, eller ADHD kan bidra til utviklingen av en angstlidelse.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er ADHD og hva som er angst. Å lære seg å skille mellom de to er viktig for å kunne tilrettelegge og behandle de ulike tilstandene.

 

ADHD

ADHD oppdages ofte i skolealder, og kan for mange føre til vansker langt opp i voksen alder. De tre kjernesymptomene på tilstanden er:

  • Konsentrasjonsvansker
  • Hyperaktivitet
  • Impulsivitet

 

Angst

I følge ADHD Norge har så mye som 50 prosent av voksne med ADHD også en angstlidelse, og i følg en studie ved Universitetet i Bergen har 25 prosent av barn med ADHD en angstlidelse som tilleggsvanske.

– I sosial omgang og ved krevende oppgaver som skolearbeid, viser det seg at kombinasjonen angst og ADHD gir en betydelig verre tilstand enn om en har ADHD alene, sa Lin Sørensen til forskning.no i 2009.


 

Hva er angstlidelser?

Hva er egentlig angst? Når går det fra å være bekymring til å bli angst?

psykiskhelse.no står det:
«Angst gir sterk følelse av redsel, og at du ikke kan kontrollere det som skjer med deg. Noen ganger kan du oppleve det som om angsten kommer helt plutselig og uten forvarsel. Fysisk kan angst kjennes ved at du får hjertebank, skjelving, pustevansker eller at du tror du skal besvime eller kaste opp.»

Wikipedia står det:
Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon. Den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angstrelaterte plager er ganske vanlig. Så mange som en av seks barn og unge vil oppleve angstplager i løpet av barndommen.

Hvis vi tar utgangspunkt i undersøkelser som bare inkluderer barn som får sin livskvalitet redusert av angsten, blir tallene betydelig lavere (Grøholt et al, 2015). Da vil bare omtrent ett av 15 barn ha hatt en angstlidelse.

LES OGSÅ  ADHD: Klinisk vurdering

Symptomer på angst inkluderer følelsen av å være redd, nervøs eller følelsen av panikk. Man kan også føle seg deprimert, ha nedsatt matlyst og vanskeligheter med å få sove. Konsentrasjonen kan være nedsatt, og man kan føle seg trøtt og irritabel.

Av fysiske symptomer finner vi hjertebank, skjelving, munntørrhet, følelsen av å nesten besvime, eller magekramper og diaré.

Symptomene kommer vanligvis gradvis, men kan også oppstå plutselig – spesielt hos yngre barn.


 

ADHD vs. Angst

Selv om ADHD og angst kan være tilstede samtidig er ikke ADHD en angstlidelse.

Noen ganger kan angst oppstå uavhengig av ADHD-tilstanden, mens andre ganger kan angsten komme som et resultat av å leve med ADHD.

Et barn med ADHD som stadig møter på motgang, glemmer innleveringer på skolen, får mer tilsnakk og kjeft enn andre barn og som stadig må unnskylde seg for sin dårlige samvittighet, kan bli stresset og bekymret. Hos noen barn kan selve frykten for å glemme noe, eller frykten for å gjøre noe impulsivt og dumt være nok til å forårsake angstrelaterte vansker.

Hvis disse utfordringene får fortsette over tid, noe de gjør for mange barn med ADHD, kan det lede til en angstlidelse.

I tillegg kan noen medikamenter som brukes til behandling av ADHD noen ganger være med på å utvikle angstplager. Arvelighet fra foreldrene spiller også en rolle.


 

Det finnes flere tegn på sameksisterende ADHD og angstplager.

En sameksisterende vanske kalles ofte for en komorbid vanske. Komorbid betyr at der er flere tilstander eller sykdommer tilstede samtidig.

Det kan være vanskelig å sortere symptomer på de to tilstandene fra hverandre. Noen symptomer som er vanlige ved begge tilstander kan være:

  • Sosiale vansker
  • Fikling og rastløshet
  • Uoppmerksomhet
  • Lavt arbeidstempo på skolearbeid eller vansker med å fullføre arbeidsoppgaver

 

Hvordan skille mellom tilstandene?

Selv om det er mange likheter mellom tilstandene finnes det også noen ulikheter.

Angstlidelser er hovedsakelig preget av bekymringer og frykt, mens ADHD er karakterisert av konsentrasjonsvansker og mangel på oppmerksomhet og fokusering.

Personer med angstlidelser kan også vise tvangspreget eller perfeksjonistisk atferd – noe som ikke er like vanlig hos de med ADHD.

LES OGSÅ  Snart sommerferie! - 7 tips til en morsom og behagelig ferie uten kaos, konflikter og krangling

 

Behandling av både angst og ADHD

Når angst og ADHD er tilstede samtidig kan hverdagen bli vanskelig for både den som er rammet og for familien.

Et barn med ADHD som også strever med angst kan ha enda større vansker med å konsentrere seg, og gjøre for eksempel skolearbeid nærmest håpløst å gjennomføre. Det er derfor viktig å få skikkelig behandling for å øke livskvaliteten til den som lever med utfordringene.

Behandlingen vil være unik for hvert enkelt barn, basert på barnets utfordringer og individuelle forutsetninger.

Noen barn kan ha nytte av å bli behandlet for begge tilstandene samtidig, mens andre kan ha nytte av å få en av tilstandene behandlet av gangen. Dette kan være tilfelle hvor ADHD-tilstandens utfordringer og vansker kanskje har forårsaket angstplagene.


 

Det finnes flere tilgjengelige behandlinger for de som strever med både ADHD og angst.

Medikamentell behandling

Sentralstimulerende medikamenter er det vanligste medikamentet ved behandling av ADHD. Hvis derimot sentralstimulerende medikamenter fører til symptomer på angstlidelse er andre typer medikamenter foretrukket for behandling av ADHD-symptomene. Medikamenter mot angst kan også vurderes.

Hvis behandling med flere medikamenter samtidig er uønsket enten etter pasientens ønske, eller hvis det er andre årsaker som hindrer slik type behandling, kan det behandles for en av tilstandene med medikamenter, mens den andre tilstanden kan behandles med kognitiv terapi og/eller strukturelle/pedagogiske tiltak rundt barnet.

I Norge har vi som prinsipp at medikamentell behandling aldri skal være det eneste type tiltak som gjøres ved behandling av barn med psykiske tilstander.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi handler om å behandle måtene vi tenker og handler på. Den kognitive delen handler om å forstå og erkjenne hvordan ens egne tanker oppstår og utvikler seg, og atferdsdelen handler om hva man kan gjøre for å endre påvirkningen av de kognitive prosessene.

Kognitiv atferdsterapi er et resultat av en sammenslåing av de separate behandlingsmetodene atferdsterapi og kognitiv terapi som har blitt utviklet som samlet enhet siden 1980-tallet.

Kognisjon som begrep handler om bearbeidelsen av informasjon vi mennesker gjør kontinuelig, og som gjør at våre observasjoner av indre tankeliv og eksterne signaler (inntrykk fra omgivelsene) påvirker og fører til tanker og tolkninger som vi bruker for å forstå omgivelsene og oss eget selv.

LES OGSÅ  ADHD: Uoppmerksomhet og ADHD hos voksne

I sosial læringsteori beskrives hvordan omgivelsene (både fysiske og menneskelige) former atferd og omvendt. En hendelse eller et ”stimulus” vil påvirke et individ og utløse en reaksjon. Men dette skjer ikke i et vakuum. Både omgivelsene og indre prosesser i individet som tidligere erfaringer, læring og biologi, påvirker reaksjonen. Reaksjonen gir en konsekvens som påvirker både individ og miljø (legeforeningen.no 2010)

Når barn utvikler psykiske vansker som for eksempel angstlidelser kan det forklares med at barnet utvikler uriktige og ugunstige antakelser om seg selv og omgivelsene det ferdes i, inkludert andre personer. Det er disse ugunstige antakelsene som «farger» barnets syn på hva som skjer med det, og hvilke konsekvenser det står ovenfor.

Kognitiv atferdsterapi tar utgangspunkt i det dynamiske samspillet mellom tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og atferd. Den gjensidige påvirkningen gjør at man kan velge ulike innfallsvinkler for å prøve å endre et fastlåst uønsket mønster. Både atferdsendringer og endringer i tankemønstre kan i sin tur endre følelsesmessige og kroppslige symptomer. Ofte velger man en kombinasjon av innfallsvinkler for å få best effekt (legeforeningen.no)

Livsstilsendringer

I tillegg til medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi kan man gjøre tiltak i ulike deler av barnets hverdagsliv.

Søvn: Søvnmangel eller søvnforstyrrelser kan øke sårbarheten for angst. Studier har indikert at angst hos barn med ADHD kan være relatert til søvnforstyrrelser. Det anbefales å lage gode rutiner på leggetid og vekking. De som strever med innsovningen på kvelden kan få hjelp fra fastlegen.

Trening: Jevnlig fysisk aktivitet kan redusere angstsymptomer på flere måter, inkludert gjennom tilførsel av kjemikalier i hjernen som hjelper på humøret.

Planlegging og forutsigbarhet: Rutiner og oversiktlige lister med gjøremål o.l. kan redusere angstsymptomer.

Kosthold: Et sunt og balansert kosthold og rikelig med drikke kan bidra til at det blir enklere å takle angsten. For voksne gjelder det å ha et nøkternt forhold til koffein, tobakk og alkohol.

Jeg håper du hadde nytte av innlegget. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger fra deg. Del gjerne innlegget videre.

– Steffen –

 Weidle, Garløv, Grøholt, Sommerschild. Lærebok i barnepsykiatri, 2015. Universitetsforlaget

Andre kilder integrert som lenker.

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer