ADHD: Vitenskapelig beskrivelse

Del dette innlegget:

Den første vitenskapelige beskrivelsen av tilstanden kom i 1902 (Barkley, 2008).

Professor George F. Still holdt flere foredrag i The Royal College of Physicians i London hvor han så på de nevrologiske symptomene og beskrev barn han hadde undersøkt som hadde symptomer som ekstrem rastløshet, motorisk hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker.

Normal intelligens + lærevansker

Barna han hadde undersøkt hadde normal intelligens, men samtidig store lærevansker (Zeiner et.al, 2004). Han beskrev også at mange av barna utviklet aggressivitet, nedstemthet og en destruktiv tankegang. Han mente denne tilstanden var vanligere hos gutter enn hos jenter, og at vanskene ofte startet i tidlig skolealder.

Still antok at tilstanden kom av en arvelig faktor, man at hjerneskade også kunne gi de samme symptomene (Lange et.al, 2010). Still beskrev også at en del av barna hadde en svakhet for «lovløshet», stahet, ondskap og uærlighet, noe vi kan forbinde med dagens ADHD-tilstand kombinert med CD (Conduct Disorder – Alvorlig atferdsforstyrrelse). Still var kanskje også den første som nevnte at ADHD-tilstanden kunne være kronisk, og kanskje kunne vedvare inn i voksen alder.

Organic drivenness

Tidlig på 1920-tallet herjet spanskesyken i USA og Europa, og det gikk en epidemi av hjernehinnebetennelse blandt amerikanske barn. Mange av barna som hadde hatt hjernehinnebetennelse utviklet over tid impulsiv og hyperaktiv atferd, og det ble derfor knyttet en link mellom hyperaktivitet hos barn og følgetilstander etter alvorlige virusinfeksjoner.

LES OGSÅ  ADHD: Klinisk vurdering

Betegnelsen «Organic drivenness» ble innført for å beskrive pasienter som var hyperaktive, impulsive, urolige og motorisk klønete (Zeiner et.al, 2004).

Vi plasserer 1920-tallet ved andre utviklinger i samfunnet: På 1920-tallet ble sement oppfunnet, Charlie Chaplin ble født og Rikshospitalet i Christiania ble etablert.

Barkley, R. A., Murphy, K. R., Fischer, M.
(2008):
ADHD in adults – what the science says. New York: The Guilford Press

Lange, K. W., m.fl.
(2010):
The history of attention deficit hyperactivity disorder. US National Library of Medicine
(www.ncbi.nlm.nig.gov) 26. Februar 2016

Zeiner, P., Arnesen, P., Bjercke, C. A., Bryhn, G., Drabitzius, B., Jynge, A. K., Karlsen, L. W., Langlete, B., Moen, A. R., Osborg, T. Og P., Øgrim, G.
(2004):
Barn og unge med ADHD. Vollen: Tell forlag a.s

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer