ADHD: MBD-begrepet endres

Del dette innlegget:

I 1963 ble det foreslått å endre begrepet fra «Minimal brain damage» til «Minimal brain dysfunction» (MBD), som tross alt er mer dekkende og mer korrekt beskrivende for hvordan vi kjenner tilstanden i dag.

MBD ble en fellesbetegnelse for barn og ungdom med sammensatte problemer og inkluderte de som i praksis i dag ville fått diagnosen ADHD.

Mer forskning på 60- og 70-tallet

Gjennom 1960- og 70-tallet økte intensiteten i forskningen på MBD og kunnskapen økte betraktelig. Vi fikk ny kunnskap om årsaker, behandlingseffekter, hvordan tilstanden kunne vise seg hos barna og mye mer rundt tilstanden.

MBD-betegnelser var et vidt begrep som rommet mange barn med mange ulike funksjonsforstyrrelser og vansker.

Fordeler og bakdeler

Det å samle så mange forstyrrelser under samme betegnelse kan ha både fordeler og bakdeler.

Fordelen er at det er flere barn som blir «oppdaget» på et tidlig tidspunkt, og vi kan komme igang med hjelp og behandling på et tidlig tidspunkt.

Bakdelen var at man ikke fikk sortert de forskjellige vanskene og problemene i forskjellige grupper, og dermed ikke fikk rettet behandlingen etter den spesifikke vansken, og man fikk ikke et individuelt syn på de forskjellige prognosene for de forskjellige vanskene.

Professor Rutter mente i 1983 at MBD-betegnelsen var uegnet på en så sammensatt gruppe pasienter, og anbefalte at man i stedet brukte flere diagnoser for å beskrive problemene, i stedet for bare en «samletilstand» (Zeiner et.al, 2004). I 1980- og 90-årene ble MBD-begrepet faset ut av fagbøkene.

LES OGSÅ  Tilpasset opplæring

Samtidig som det ble gjort arbeid med MBD-diagnosen kom det også artikler som beskrev hyperaktive barn der betegnelser som «hyperkinetic behaviour syndrome» og «hyperkinetic impulsive disorder» ble brukt.

Nye navn i diagnosemanualene

Da det amerikanske diagnosesystemet DSM (Diagnostic and statistical manual of mental disorders) kom i sin andre utgave i 1968, inkluderte det tilstanden «Hyperkinetic reaction of Childhood» (Zeiner et.al, 2004).

Da WHO (Verdens helseorganisasjon) i 1978 kom med sin niende revisjon av ICD (International Classification of Diseases), ble diagnosen «Hyperaktivitetssyndromet i barndommen» inkludert i den nye revisjonen.

Zeiner, P., Arnesen, P., Bjercke, C. A., Bryhn, G., Drabitzius, B., Jynge, A. K., Karlsen, L. W., Langlete, B., Moen, A. R., Osborg, T. Og P., Øgrim, G.
(2004):
Barn og unge med ADHD. Vollen: Tell forlag a.s

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer