ADHD: Hvorfor diagnostisere?

Del dette innlegget:

Jeg hører ofte at det er «alt for lett å få en ADHD-diagnose.»

Hvor folk får denne informasjonen fra er jeg ikke sikker på, men jeg kan anta at det dreier seg om synsing og Google i mange tilfeller.

Fagmiljøet, forskere og leger mener stort sett at det ikke er for lett å få en ADHD-diagnose.

Noen ytterpunkter finnes, både i den ene og den andre retningen, men generelt sett mener de fleste som har greie på hva diagnostisering av ADHD dreier seg om at vi begynner å få god kontroll på diagnostiseringen av ADHD i Norge.

Fagmiljøet holder seg oppdatert

Kravene for å få diagnosen er strenge og utarbeidet gjennom mange, mange år. Og når vi lærer nye ting ved tilstanden blir mye av informasjonen fort fanget opp av fagmiljøet og inkludert i utredningene.

Mange av de som gjerne sier at det er for lett å få ADHD, sier ofte også at vi har hatt en unaturlig høy økning av ADHD-diagnoser de siste årene. Dette er på en måte sant, men bare fordi vi har hatt en økning i diagnoser betyr ikke det nødvendigvis at helsevesenet har blitt for «slappe» med tildelingen av diagnosen.

Det er årsaker bak resultater

Vi kan sammenlikne med nedgangen i drepte i trafikken de siste 20 årene.

LES OGSÅ  Skolestartere: Hvem skal oppdage utfordringer?

Noen vil kanskje påstå at folk har blitt mye flinkere til å kjøre bil de siste 20 årene, men sannsynligvis er det andre årsaker som ligger bak.

Folk blir ikke generelt flinkere (som en gruppe) til å kjøre bil uten at vi har vært igjennom for eksempel en revolusjon i føreropplæringen, og de har vi ikke hatt i norge i løpet av de siste 20 årene. Noe forandring har det nok vært i opplæringen, men noen revolusjon? Neppe.

Hva om vi forklarer årsaken til antall drepte med bedre veier, tryggere biler, og en holdningsendring i forhold til bilbeltet? Samme resultat som den forrige antakelsen, men andre årsaker bak.

Slik er det også med økningen av ADHD-diagnoser. Det er hverken flere barn som har ADHD, eller utredere som er mer «generøse» med diagnosen enn tidligere.

Økt satsing på psykisk helse

De siste 10-15 årene har vi hatt en kraftig satsning på psykisk helse i norge, vi har fått mer kunnskap om ADHD-tilstanden, og det er ansatt flere psykologer og andre fagfolk som kan utrede ADHD.

Det er faktisk en enighet om at det fortsatt er for få som blir oppdaget av skolen og helsevesenet, og at det er mange som lider i stillhet med en uoppdaget ADHD. Spesielt blant jentene.

LES OGSÅ  Jenter med ADHD

De som har fått diagnosen, melder at det verken var enkelt eller raskt gjort å få den, men tvert imot at det tok alt for lang tid å komme gjennom systemet (Youmans, 2008).

Vi utreder ikke barn for å komme til mål med 4 bokstaver, få en forklaring, og deretter være ferdig med saken.

En ADHD-diagnose er starten.

En lettelse med en årsak bak utfordringene

Når et barn har fått diagnosen sin har vi et sted å starte – vi har en forståelse av hva som er annerledes, og hva som kan gjøres for at barnet kan få det bedre og lettere i hverdagen.

Vi kan forstå barnet bedre, og barnet kan bli møtt med mer forståelse.

Det er også viktig å huske på at en diagnose bare er en beskrivelse av mange symptomer. Det er på ingen måte en beskrivelse av barnet.

Alle barn er forskjellige. Akkurat som at det er forskjeller blant voksne. Noen er lærere, noen er politikere, noen kjører lastebil og noen skriver foredrag.

Jeg har selv møtt både utrolig smarte, kvikke og vittige snekkere, og jeg har møtt steike teite spesialpedagoger, så ingen kan begrenses til en diagnose, yrkestittel, kjønn eller kroppsholdning.

Mange barn, ungdommer og voksne som får en ADHD-diagnose forteller at de synes det er deilig å få en «årsak» som ligger bak alle vanskene de har opplevd i hverdagen. Mange barn forteller at de opplever å bli bedre forstått, at omgivelsene er mer tålmodige, og at de får mindre kjeft og skjenn både hjemme og på skolen.

LES OGSÅ  Utslitte barn

Blant ungdommer ser vi en mindre andel som sliter med atferdsproblemer etter at de har fått hjelp med sine utfordringer. De føler seg bedre forstått av familie og venner, og de forstår mer av sitt «indre liv», de flyktige tankene og den snodige oppførselen de til tider kan utføre. De fleste sier rett og slett at de har det bedre, og at livet er blitt lettere å leve.

Vil du ikke at barna våre skal få et bedre liv?

Youmans, M.
(2008):
Helt hyper? ADHD ADD ABC. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer