ADHD: Diagnosekriterier i fremtiden

Del dette innlegget:

WHO arbeider for tiden med en omfattende revisjon av klassifikasjon for sykdommer og helseproblemer.

Planen er ferdigstilling av ICD-11 i 2018 (www.helsedirektoretet.no, lest Februar 2016).

I det foreløpige forslaget til utforming ser det ut til at Hyperkinetisk forstyrrelse vil bli erstattet av to nye diganoser, «Attention deficit hyperactivity disorder» og «Attention deficit disorder without hyperactivity». (Attention deficit kan oversettes til oppmerksomhetsvansker og hyperaktivity er hyperaktivitet.)

«Attention deficit hyperactivity disorder» har en definisjon som sier:

«Attention deficit hyperactivity disorder» is a disorder that is characterized by a variable mixture of persistent inattention, hyperactivity and impulsivity of a degree that significantly deviates from what would be expected given the individual’s general developmental level, and that begins during childhood or adolescence. Inattentiveness is the inability to keep one’s mind focussed on a task. Hyperactivity manifests as excessive movements and difficulty to remain still. Impulsivity is a tendency for rushed action without reflecting.» (WHO, 2016).

Oversatt: «Vansker med oppmerksomhet og aktivitet» er en lidelse som er preget av en variabel blanding av vedvarende uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet av en grad som vesentlig avviker fra hva som forventes i forhold til den enkeltes generelle utviklingsnivå , og som begynner i barndommen eller ungdomsårene . Oppmerksomhet er manglende evne til å holde fokus på en oppgave. Hyperaktivitet viser seg som overdrevne bevegelser og vanskeligheter med å holde seg i ro. Impulsivitet er en tendens til å handle uten å reflektere over eller vurdere handlingen i forkant.»

LES OGSÅ  ADHD: Å mislykkes som normal

«Attention deficit disorder without hyperactivity» har en definisjon som sier:

«Attention deficit disorder without hyperactivity» is characterized by a persistent pattern of inattention, with onset during the developmental period (typically before age 5), that is outside the limits of normal variation expected for age and level of intellectual functioning and significantly interferes with academic or occupational functioning. Inattention refers to significant difficulty in sustaining attention to tasks that do not provide a high level of stimulation or frequent rewards, difficulties with concentration, distractibility, failing to pay attention to details of tasks undertaken, and problems with organization. The pattern of inattention is not accompanied by significant hyperactivity or impulsivity and is clearly observable in more than one setting.» (WHO, 2016).

Oversatt: «Vansker med oppmerksomhet uten hyperaktivitet» er preget av et vedvarende mønster av uoppmerksomhet, med debut i løpet av utviklingsperioden (vanligvis før fylte fem), som er utenfor grensene for normal variasjon forventet for alder og nivå av intellektuell fungering og betydelig forstyrrer akademisk eller yrkesmessig fungering. Uoppmerksomhet viser til betydelige problemer med å opprettholde fokus på oppgaver som ikke gir et høyt nivå av stimulering eller hyppige belønninger, vanskeligheter med konsentrasjon, distraksjoner, unnlater å ta hensyn til detaljer i oppgaver som utføres, og problemer med organisasjonen. Mønsteret av uoppmerksomhet er ikke ledsaget av en betydelig hyperaktivitet eller impulsivitet og er klart observert i mer enn en situasjon.»

LES OGSÅ  ADHD: Sentralstimulerende medikamenter

Hyperkinetisk forstyrrelse blir tatt ut

Som vi kan se i utkastet til de nye diagnosekriteriene ser det nå ut til at vi nærmer oss stadig flere likheter mellom det amerikanske diagnosesystemet (DSM-5) og diagnosesystemet som blir utgitt av WHO (ICD-11). Vi ser i diagnosekriteriene i forslaget til det nye diagnosesystemet at begreper som «hyperkinetisk forstyrrelse» er helt borte, og erstattet av den amerikanske ADHD-varianten.

De nye diagnosekriteriene som er foreslått til ICD-11 er hentet fra apps.who.int/classifications/icd11 (Betaversjon av diagnosesystemet ICD-11) og lest i Februar 2016.

Jeg må gjøre oppmerksom på at diagnosemanualen fortsatt er under utvikling, og at endringer kan forekomme, nesten daglig, så om dette er versjonen vi vil se som offisiell diagnosemanual når diagnosesystemet blir ferdigstillt og offentliggjort er usikkert.

Vi ser uansett en tydelig trend om at diagnosesystemene nærmer seg hverandre for hver revisjon, og at både helsevesen og foreldre i fremtiden enklere kan få oversikt over informasjon som finnes om tilstanden ADHD, på tvers av landegrenser, kontinenter og helseinstitusjoner.

Fra 1980 har hver eneste diagnosekode i diagnosesystemet DSM hatt en tilsvarende kode i diagnosesystemet ICD-9 (Den niende revisjonen av ICD). Sammenhengen mellom de to systemene er tett, og de tilsvarer hverandre på mange områder.

En av de viktigste forskjellene er at ICD er et diagnosestem som dekker alle sykdommer, og som blir oppdatert fortløpende med nye diagnoser og diagnosekoder så fort det er behov for det, mens DSM er et diagnosesystem kun beregnet på psykisk helse.

LES OGSÅ  Video: Matilde - Sånn er jeg, og sånn er det (ADHD)

Samtidig er det anbefalt (hvertfall i USA) at helsepersonell (i psykiatri/nevrologi) benytter DSM under utredning og behandling av pasienter da ICD bare er et diagnosesystem for koding av sykdommer med begrenset informasjon for hver diagnose, mens DSM kan ses på mer som et diagnostiseringsverktøy med mye mer omfattende informasjon og inkluderinger og ekskluderinger av symptomer osv. (http://www.psychiatry.org/psychiatrists/practice/dsm/icd-10 (Feb. 2016) Samtidig må amerikanske behandlere alltid oppføre en tilsvarende ICD-kode på skjemaer, henvisninger og journaler, selv om de har diagnostisert med DSM.

WHO
(2016):
ICD-11 Beta draft (Side for utvikling av ICD-11). Nettside: apps.who.int/classifications/icd11 Lest: 02. Mars 2016

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer