ADHD: Crichton – den første beskrivelsen?

Del dette innlegget:

Den første beskrivelsen av en sykdom som kan minne om ADHD ble gjort av Sir Alexander Crichton allerede i 1798. Crichton var en skotsk lege som ble født i Edinburgh i 1763.

For å sette perspektiv på hvor lenge dette er siden: Crichton var 4 år yngre enn Napoleon.

I 1785 fikk Crichton sin doktorgrad fra Universitetet i Leiden, Nederland. Han bestemte seg da for «å gjennomføre en europeisk medisinsk turné» (Lange et.al, 2010) og praktiserte på sykehus i Paris, Stuttgart og Wien.

Fikk interesse for psyken

Under hans kliniske praksis observerte han mange tilfeller av galskap og ble stadig mer intressert i psykiske lidelser.

I 1798 ga han ut boken «An inquiry into the nature and origin of mental derangement: comprehending a concise system of the physiology and pathology of the human mind and a history of the passions and their effects».

I boken beskrev han flere kliniske tilfeller av psykiske lidelser. Frem til slutten av det 18. århundre var det uvanlig å fokusere på psykiske problemer fra et medisinsk perspektiv, og det var frem til da bare skrevet to bøker som inneholdt temaer som psykiske lidelser.

Oppmerksomheten og dens sykdommer

Det andre kapittelet i boken til Crichton «Oppmerksomheten og dens sykdommer» er av interesse i forbindelse med ADHD. Chrichton starter kapittelet med en definisjon av oppmerksomhet:

«When any object of external sense, or of thought, occupies the mind in such a degree that a person does not receive a clear perception from any other one, he is said to attend to it» (Crichton, 1798).

Fritt oversatt:

LES OGSÅ  Persepsjon og persepsjonsvansker - hvordan oppfatter vi verden, og hva skjer når verden blir tolket annerledes?

«Når et objekt, enten registrert fra det ytre eller som en tanke, opptar tankene i en slik måte at en person ikke oppfatter noe annet, kan man si han er oppmerksom på den».

Crichton understreket at intensiteten av sunn oppmerksomhet varierte innenfor et visst område både mellom forskjellige individer og til og med hos ett individ til forskjellige tider og situasjoner.

I skildringene av flere pasienter inkluderer Crichton flere tilfeller av personer som er skildret på en måte som tilsier at det er snakk om den samme lidelsen som er definert i de nåværende diagnosemanualene.

«Manglende evne til å delta med en nødvendig grad av forutsigbarhet i hvilken som helst oppgave» og «vanskeligheter med å opprettholde fokus på oppgaver eller lekeaktiviteter» er blant beskrivelsene Crichton gir av pasientene, samt at pasientene «ofte er distrahert av ytre stimuli».

Født med personen

I tillegg skriver han at lidelsen virker å være «født med personen» og at når lidelsen er «født med personen, blir det tydelig på et meget tidlig tidspunkt i livet».

Dette er observasjoner som er gjort for over 200 år siden, og de som i dag sier at ADHD er en «ny og konstruert tilstand for å medisinere barn som ikke er helt A4» eller liknende uttalelser, må derfor ta seg en bolle!

LES OGSÅ  Derfor elsker jeg å undervise barn med ADHD

Chrichton skrev også at lidelsen ble «generelt redusert med alderen», noe som også er med på å underbygge teorien om at det var ADHD-relaterte vansker han beskrev den gangen.
Crichton skrev videre at «ved denne oppmerksomhetssykdommen, hvis det med anstendighet kunne kalles en sykdom, virket hvert eneste inntrykk å agitere personen, eller gi ham en unaturlig grad av mental rastløshet».

«Personer som vandrer frem å tilbake i rommet, minimalt med støy, noen som plutselig lukker en dør, overskudd eller underskudd av varme, for mye lys, eller for lite lys, alt dette kan umiddelbart ødelegge oppmerksomheten hos slike pasienter. Hunder som bjeffer, et dårlig stemt orgel eller irettesettelse av kvinner er tilstrekkelig for å distrahere pasienter med denne beskrivelsen til en slik grad at det nesten nærmer seg naturen for delirium. Det gir dem svimmelhet og hodepine, og ofte opphisser dem i en slik grad av sinne som grenser til galskap» (Crichton, 1798).

Crichton forteller også at mange av pasientene led av «fikling».

Crichton skildret pasienter som lett ble distrahert av ganske små stimuli, en betydelig uro, og kanskje en form for impulsivitet eller emosjonell dysregulering når lidelsen «viser en slik grad av sinne som grenser til galskap».

Vi vet ikke sikkert om Crichtons beskrivelser er av den formen for ADHD vi kjenner i dag. Hans pasienter kan ha hatt andre lidelser som epilepsi eller hodeskader, men beskrivelsene beviser at ADHD-symptomer eksisterte på slutten av det 18. århundre.

LES OGSÅ  ADHD: Vitenskapelig beskrivelse

Crichton, Sir A. (1798): An inquiry into the nature and origin of mental derangement: Comprehending a concise system of the physiology and pathology of the human mind and a history of the passions and their effects. University of Virginia

Lange, K. W., m.fl. (2010): The history of attention deficit hyperactivity disorder. US National Library of Medicine (www.ncbi.nlm.nig.gov) Lest: 26. Februar 2016

Del dette innlegget:

Kommentarer

Kommentarer